Ferieglede

Og jeg reiser av gårde. På ferie, på festival! Den uka i året hvor jeg koser meg med møkkete hår, billig øl og fantastisk musikk. Ikke annet kunne skje enn at våre nærmeste teltnaboer var fra nabolaget hjemme. Man reiser til et annet land og man ender opp med å henge rundt de samme folkene. Men skitt samma, tenker jeg. Og holder motet oppe. Dog viser det seg at ikkke bare skulle man ha uflaks med at de var fra samme land og samme nabolag, folkene skulle være av den sorten du helst kan klare deg uten. Jeg tippa Bromstad billionairs, og jommen fikk jeg ikke rett. De er av den sorten som ikek reiser på festival for å nyte ferie, god musikk og herlige opplevelser. De er der kun for å dytte i seg mest mulig dop uten å stryke med, helt til de blir kasta hjem igjen fordi det ikke er flere konserter. Hver morgen våkner man til praten av hvor mye dårlig sopp de spiste i går og hva de har klart å stjele den siste dagen. Og ikke nok med at de sitter så og si inni teltet mitt hver bidige minutt av hver bidige time i døgnet, men de skal visst ta seg den frihet å saumfare teltet mitt for alkohol og ta med seg alt de finner. I tillegg tagger de ned hele teltet, fordi, jeg siterer, "tagging skal ikke være fint, det skal være herverk".