Ego trippin at the gates of hell

Jeg er altfor snill. Det føles iallefall sånn veldig ofte. Jeg gir veldig mye. Kanskje for mye? Jeg liker at folk rundt meg er blid, og jeg trives med å gjøre folk blide. Er de blide blir jeg og det. Så det er en vinn vinn situasjon, spør du meg. Aberet er at det er ikke gitt at de rundt deg gir tilbake. På ingen måte. Vi er alle egoistiske. De fleste av oss iallefall. Og vi gjør ting fordi det gagner oss selv, og trives i grunn med det. Jeg er ikke noen tilhenger av det. På ingen måte. Samtidig så er jeg sikkert egoistisk selv til tider, men jeg håper jeg har et minimum av tilfeller iallefall. Jeg vet hvor skuffa og lei meg jeg blir når jeg opplever at noen kun tenker på seg selv, og ikke ser det fra noe annet ståsted enn sitt eget. Er det helt utenkelig for deg at den personen nettopp gjorde var fordi hun eller han ville deg bedre? Ville du skulle le, ville du skulle føle deg bedre eller ville inkludere deg? Hvorfor man skulle ville noe annet forstår jeg ikke. De fleste tingene jeg gjør er iallefall nettopp av grunner som dette.

Merker til tider at jeg kansje skulle ønske jeg var mer egoistisk, og kun tenkte på mitt eget beste.  

Nå, et bilde som ikke har noe med saken å gjøre.

Trivelig leksaliv

ikek her

lydspor: Ego Trippin At The Gates Of Hell - The Flaming Lips

Sol gjennom vinduet

Sitte å kjenne den stekende sola igjennom vinduet. Se ut på sjøen. Vinden som får flagget til å vaie. Små fjell, snø på toppene. Alle de andre sover, det er bare jeg som er våken. Jeg hører på litt musikk og koser meg meg studassjobbing. Gud hvor utrolig deijli det er å være alene på et slikt sted. Og iallefall når du vet du er her med noen av dine beste venner som du om ikke lenge skal stampe, drikke og kose deg med. Jeg nyter den siste stillheten før de andre krabatene våkner til liv. Synger litt for meg selv og drømmer meg bort til en tilværelse som noen som kan sitte på en hytte ved vannet og bare slappe av og kose seg med å ta bilder, skrive og danse i regnet.


ikke her
lydspor: Trubbel - Håkan Hellström

Sushi og ostekake

Det ligger brukte linser i hylla ved senga mi. Putene ligger på ingen måte der de skal og dynene er slengt utover. Hele senga er et salig rot. De får meg bare til å smile.
Jeg spiste sushi i selskap med den barnslige entusiasmen i går. Og tror du ikke han hadde kjøpt med 1-2-3 ostekake? - Har du margarin? Hvem er det som har margarin, tenker jeg.  Det finnes jo ikke godt noen plass. Alle vet at ekte meierismør er det eneste som gjelder når det kommer til margarinspørsmålet. - Nei, jeg tror ikke det. Kjøp smør!

Å lage ostekake tar ikke 30 minutter, sånn som det gjør når man lager sjokoladekake med 1-2-3 pose. Og vi endte opp med å spise ostekake tidlig på natta. Det var koselig alikevel.
- Jeg liker ikke å se på teven når jeg skal sove. Det er så mye lys fra skjermen. Jeg skrur av. Tenker at jeg trenger ikke se teve akkurat i kveld. Selvom jeg alltid gjør det for å sovne. Men i dag, i dag kan jeg heller ligge helt inntil. Sånn som jeg liker så godt. Og høre på småsnorkingen, og heller sovne til det. det liker jeg. Jeg skal ikke være kresen jeg, når jeg plutselig får spørsmål om han kan sove over. Da skal jeg bare nikke, smile. Og kjenne den herlig ilende følelsen suget i magen gir meg. Akkurat som den bratteste og raskeste berg og dalbanen med flest looper. Du gruer deg som bare det til å ta den, men når den er over vil du bare kjøre den igjen og igjen. Og det er mye triveligere å sovne til putesnakk og våkne opp til det herligste paret med øyne du vet om, enn å sovne til teven.


ikke her
lydspor: Since I Left You - The Avalanches

Koma

en fin kopp

Hva skal man skrive? Hva skal man tenke? Hva svirrer rundt der oppe i det vesle hodet mitt? Ikke vet jeg. Jeg sitter apatisk i sofaen. Klimprer litt på gitaren, det er såvidt du hører at det er en sang. Tar meg en bit fra godteposen fra i går. Ser litt på hjernedød teve. Hører på fin musikk. Musikk som minner meg om masse fine ting. Musikk som kanskje gjør meg litt tirst, men også musikk som gjør meg glad. Griner av fine ting som skjer på teve. Klimprer litt igjen. Tenker litt på han med den barnslige entusiasmen. Tenker litt på østlandet. Spiser god restemiddag. Lar vær å tenke på fremtiden. Lar vær å tenke på fortiden. Prøver å la vær å tenke på nåtiden. Tenner på et duftlys som skal lukte karamellpudding, eller noe sånt. Det lukter nesten ingenting. Noen ganger er jeg så blogemo at jeg blir kvalm.

Martetid.

ikke her

lydspor: First Breath After Coma - Explosions In The Sky