Når slutta man å skrive kjærlighetsbrev?
Kjærlighetsbrev er kanskje noe av det fineste som er. Å få et brev, fra den du bryr deg mest om i hele verden. Som forteller deg at du er søt når du pusser tennene, eller hvor fin du er i den genseren. Trenger ikke være et brev fylt med kjærlighetserklæringer.
Et brev fordi dagen var så fin at man ville skrive den ned så man ikke glemte alle de viktige detaljene, fordi man ville fortelle sin kjære alt sammen. Kjærlighetsbrev er helt fantastisk. Hvorfor slutta man å skrive kjærlighetsbrev? Det er altfor kaldt på gulvet på rommet mitt. Det er altfor rotete og.
Jeg tror aldri jeg har mottatt et kjærlighetsbrev.
Alle har jo forskjellig oppfatning av hva et kjærlighetsbrev er, tror jeg iallefall. Jeg synes ikke det trenger være masse kliss. Det blir som regel veldig mye da. Jeg liker små ting, små søte ting. Som egentlig bare er skrevet uten noe tanke bak, men bare fordi det er en generell mening, eller en observasjon.
Jeg har skrevet mange kjærlighetsbrev. Jeg synes det er koselig. Fint.. Å skrive noe å gi bort til den man er glad i.
Husker jeg fant ut at eksen min hadde tatt vare på alle brevene og lappene mine, han sa det lenge etter at det var slutt, mange år faktisk. At moren hans hadde kasta de en gang ho hadde rydda. Jeg husker hvor rørt jeg ble. Det var nesten som et kjærlighetsbrev som ikek var skrevet ned. Å vite at ting man har gjort har betydd noe, selv om kanskje man ikke får høre det med en gang det skjer. Utrolig herlig følelse.
Hva skjedde med kjærlighetsbrev? Jeg gleder meg til jeg kan skrive kjærlighetsbrev igjen.
Jeg har ikke melk =/
ikke her