Veier

Om jeg snur meg vekk et sekund, eller blir distrahert, spiller verden meg et puss og det ender med at jeg må gå fra 2. etg til 3. etg to ganger og jeg blir forvirra og vet ikke helt hvor jeg er. Leter stadig etter brevet jeg tilsynelatende må ha fått før de stengte av tilførselen, forsatt ikke funnet noe. Prvøer å få fikset det selv, ved å gå rundt dem. Har blandt annet tatt små utflunkter til diverse steder, prøvd å ha bedre tid til ting jeg ikke gjør så ofte og handlet garn. Det fungerer i korte stunder, men ser ikke for meg at dette er noen varig løsning.

Jeg gjør mitt beste for å være ærlig, men merker at det er kun enkelte som får gleden/"gleden" av denne egenskapen. Har dog merket at dette kanskje ikke er normal oppførsel. At jeg kanskje har misforstått. Mener alikevel dette vil gangne oss mer enn det vil skade oss, og at jeg har rett i mine tanker om det. Så jeg har bestemt meg for å fortsette. Det er nok bare en tilvenningsprosses.

Jeg tenker mye på ting jeg liker å gjøre. Og ting som har gjort meg glad før. Månen er akkurat nå 6% av full, og jeg akter å prøve å få et bilde av den i morgen, om det er klart og jeg kan se den på himmelen. Jeg håper det går. Om ikke må jeg kjøpe meg en almanakk og skrive opp ting jeg skal gjøre så ikke jeg glemmer det neste gang.

Personlig? Nei takk!

Jeg så noe noen skrev. Likte det. Tenkte masse om det. Så drakk jeg litt te. Te er godt. Jeg ligger under dyna og holder pusten. Prøver å være så stille som mulig for å høre ekstra godt etter lyder. Dog klarer jeg ikke høre noe. Bare blodet mitt som suser i ørene mine fordi hjertet slår så hardt. Jeg er redd, tør ikke sovne. Hjernen min har erklært krig, og jeg har mareritt hver natt. Tror ikke det er spesielt lurt, men tenker at hvis jeg lar vær å sove, slipper jeg å stå opp. Jeg synes det er forferdelig å stå opp. Og hva er dette med at man skal lære hvor fint alt er ved at man opplever dårlige ting? Jeg har tenkt på det, og har kommet fram til at jeg ikke synes noe spesielt om det. Man vil jo ha det fint, ikke dårlig.

Jeg ser opp til folk som tar jobben sin alvorlig, uansett hva slags jobb det er snakk om. Det er beundringsverdig. Det er respekt. Derfor synes jeg ingen skal være noe dårligere enn de, det ville være respektløst mot dem.

Jeg prøver alltid å være snill mot dem rundt meg. De som betyr noe for meg. Man lærer tidlig, vær mot andre som du vil andre skal være mot deg. Jeg vil tro alle andre her også har lært det. Dog er det kanskje ikke alle som har denne lærdommen. Dette medfører skuffelse. Skuffelse er en av de dårlige tingene. Og dårlige ting skal lære oss hvor fint alt er. Jeg liker sjelden å bli skuffa. Nei, det var upresist. Jeg liker ikke å bli skuffa. Og det gjør ikke at snøen blir hvitere eller at det blir noe bedre å stå opp om morgenen. Jeg vil si, heller motsatt. Jeg merker jeg blir lettere irritert på de rundt meg, og det er ikke sånn jeg vil være. Ikke skuff meg, vær så snill. Vær heller ærlig, og si hva du mener. Vil tro det ikke er for mye å be om. Om det er, gi meg gjerne beskjed om det.

Fremover

De bråker fremdeles utenfor vinduet mitt, har dog blitt relativt vant med det nå. Hører det bare hvis jeg hører etter, eller hvis det plutselig blir stille. Vi feiret her forleden dag. Det var mange mennesker. Ikke så mange som jeg hadde sett før, men noen gode gamle. De var trivelige, og jeg laget mat til de. Det var tydelig at de likte det, for det var ingenting igjen av den dagen etter. Vi smilte, prata og artiga oss hele natten, jeg kan ærlig talt ikke huske når jeg la meg, men det var før de siste stavra seg ut døra. Dagene fremover virker nye, men også ganske velkjente. Dette er ikke noe nytt fenomen, og jeg har gått igjennom det mange ganger før. Lurte på om jeg kanskje skal gjøre noe anderledes denne gangen, men jeg synes å huske at jeg har tenkt akkurat det samme før. De har stengt av tilførselen til meg. Det er visst en stund siden, men jeg har ikke merket det før nå. En sa til meg at han trodde jeg hadde en hel garderobe som var lilla, og en farge til som jeg ikke hukser nå. Det var da jeg merket at det ikke var der lengre, men det var veldig hyggelig sagt av han, og jeg smilte og sa takk.

Månen er i ne nå. Den var helt full her om dagen. Den minner meg om kvite russere, og jeg skal ta bilde av den når den er på sitt smaleste. Den er ganske forutsigbar. Det er nok enkelt for den å vite hva den skal i morgen.

Jeg skal ut på reise. Den er ikke spesielt lang, og skjer på natten. Det liker jeg. Først skal jeg være sammen med likesinnede. Om det sier mer om meg enn om den likesinnede, og om det er noe bra for noen av oss er det ingen som vet. Det er kanskej like greit.




ikke her

lydspor: Tea With Cinnamon - Katzenjammer