I bare trusa

Har beisa verandaen. Været var herlig og det var ikke meldt regn i morgen, så da grep jeg sjansen. Maleklær og sommer hører ikke sammen, så da gjorde jeg det liksågreit i trusa. Ikke like kult når man setter seg på lokket til spannet. Jeg var også på plantasjen i dag, og har handla jordbærplanter, blomsterkasse (til jordbærplantene) og grill. Gleder meg til i morgen, når beisen er tørka og jeg kan flytte alt ut der igjen. Det kommer til å bli så fint! Så nå må bare sommern komme, og bli, så jeg kan grille til middag hver dag og spise jordbær til dessert. Namm! Når alt er på plass og fint skal jeg ta bilde og vise dere hvordan det ble. 

fullstendig tilstedeværende
lydspor:

Faen

Faen.
Usikkerhet.
Det er et herlig lite håp, ingenting er avgjort. Men satan så jævlig det er å gå rundt å ikke vite, når jeg egentlig vet så inderlig godt. Mildt sagt jævlig. Det overskygger for hele håpet. Men jeg kan ikke gi slipp på det, det er ikke en valgmulighet. Det står så klart for meg. Fremtid, fortid. Jeg vet så utrolig godt hva jeg vil. For første gang i livet er alt krystallklart. Alt utenom nåtiden. Den er et virrvarr av meninger, tanker og tårer. Jeg vet aldri hvilken dag det er, og jeg går bare å venter. Analyserer hver minste lille ting, selvom det er jeg selv som har skapt situasjonen. Fordi det er best sånn. Men er det best sånn? Jeg betviler alle valg. Hva er riktig? Jeg kan ikke gjøre noe feil! Dette er livsviktg. Dette gjelder fremtiden min. Den som aldri før har vært så klar i hodet mitt. Endelig vet jeg hva jeg vil, og hvordan jeg vil det. Hvem faen vet egentlig det? Kanskje jeg ikke vet hva jeg vil. Kanskje det er bare noe jeg innbiller meg. Men fy faen, jeg er så jævli klar for å ta den risken. Kom igjen. Tåler jeg dette, tåler jeg alt.
Problemet ligger vel i at jeg tåler ikke dette. Overflatehinna på glasset, som allerede er fullt, er sekunder fra å sprekke. Sprekke så kraftig at glasset faller overende og vannet søles utover hele det fine nymalte kjøkkenbordet. Uten mulighet for å få vannet tilbake i glasset igjen.
Hva er problemet? Det er så utrolig enkelt. Det finnes faktisk ikke vanskelig. Og det er det som skremmer meg noe så helt fantastisk mye. At det faktisk er så enkelt. Det gjør at håpet virker som et fjernt minne. For det er faktisk så enkelt. Og da må jo det bety at hvis det er vanskelig, så er det ikke vits. Og er det ikke vits, ja da er det bare å legge inn årene, for de er allerede knekt.
Hva i all verden skjedde? Hvordan er det mulig å ta så fullstendig feil? Jeg forstår det ikke. Jeg forstår ingenting. Har hele systemet bare svikta meg fullstendig? Hvor mye skal man finne seg i, og hva kan man forvente?

Det er bare dette jeg vil! Ikke noe annet, ingenting. Hva skjer så om jeg ikke får til det jeg vil? Hva da? Hele kroppen stritter imot noe annet, skal jeg måtte slepe den etter meg?

Faen. Jeg forstår og vet ingenting. Det finnes ikke en sjans for at jeg gir opp uten knallhard kamp!


fullstendig tilstedeværende
lydspor:

Hjemme

Den gode følelsen skyller over deg som bølger på en kritthvit strand. Brer seg ut over hele kroppen, fra midten og helt ned i tærne og ut i fingerspissene. Det er som å krype under dyna når du fryser litt, eller er sliten. Som å våkne og vite at du bare kan snu deg rundt og sove enda mer. Der du føler deg mer hjemme enn noen annen plass i hele verden. Den hjemmefølelsen er ubeskrivelig. Fenomenal og euforisk. Den sitter dypt i magen og den kommer så fort jeg vet at jeg er på vei til riktig del av landet, og den er så sterk at jeg blir helt nummen. Du føler deg ikke lenger like bortkommen og tåkete. Det klarner litt og du har noe håndfast og ta tak i. Det er godt å vite at du fremdeles har det i deg og at det er der, tilsynelatende uansett hva slags situasjon livet ditt befinner seg i. Du kjenner når du er hjemme, i hjertet.


fullstendig tilstedeværende
lydspor:

Det passer seg ikke

Facebook er upassende. De foreslår at jeg skal bli venn med min beste venns døde bror. Jeg har aldri møtt han, men vi har 17 venner til felles. Klikker meg inn og blar igjennom bildene av han. Han ser ut som en utrolig flott person. Jeg liker fremtoningen. Jeg fikk aldri møtt han, og likevel blir jeg trist. Jeg synes det er upassende av meg. Å bli trist for en person jeg aldri har møtt før. Om jeg er trist, hvordan har da alle de som faktisk var vennene hans og familien hans det. Det skjærer i kroppen å vite at min næreste venn har opplevd dette. Og som kanskje, sikkert, opplever det enda. Jeg har aldri spurt om han vil prate om det. Da jeg fikk vite det, sa jeg ingenting. Jeg er en dårlig venn. Jeg er upassende. Passer ikke.


fullstendig tilstedeværende

Herifra til evigheten

Vi er uadskillelige, du og jeg. Du er alltid til å stole på, svikter meg aldri. I det øyeblikket jeg tror du har glemt meg så står du der og banker på døra. Jeg kan alltid regne med deg. Forutsigbar og enkel. Det er aldri noe tull, jeg vet alltid hvor jeg har deg. Aldri noen problemer, vi har alle kortene på bordet. Forholdet vårt er like gjennomsiktig som avispapiret til en ordentlig fish'n'chips. Vi trenger ikke spørre hverandre for å finne ut av noe, jeg vet det før du i det hele tatt har tenkt tanken. Vi fullfører hverandres setninger, og det er aldri nødvendig å spørre om hjelp. Vi utfyller hverandre. Jeg trenger bekreftelse, du bekrefter. Vi er rett og slett perfekte sammen, du og jeg. Det vi har, det er grunnfast. Det er ekte, ikke noe tull. Dette er alvor, og det skjønner jeg nå. Og selvom for alltid er to skremmende ord, så er det det som er for deg og meg. For alltid.


fullstendig tilstedeværende
lydspor:

Fotoshoot i bakhagen

Hunder! Jeg er så glad i hunder. Spesielt mine egne, såklart! Så da jeg var hjemme en liten uke nå for å være fotograf på Miniøya og på fest med gode gamle venner, så måtte jeg bare knipse noen bilder. De er så herlige, snille og fine. Fineste hundene i hele verden, spør du meg :) Bare se her, se så vakre de er! Kanskje du også vil ha noen flotte bilder av dine kjæledyr? Ikke nøl med å ta kontakt. Å ta bilder av dyr er utrolig morsomt og for ikke å snakke om trivelig. Når man kjenner litt til dyrest oppførsel og hvordan det reagerer på ting så er det lettere å fange de flotte øyeblikkene hvor de viser seg fra sin beste side og personligheten deres skinner igjennom som bare det :)

Det er du

Jeg vil bare kysse. Når som helst, hele tiden. Det er det jeg vil. Kysse, nusse og holde omkring. Se på deg og smile. Lukte deg i nakken. Tenke på hvor fint jeg har det og hvor deijli vær det er ute. Ta søte bilder der vi ligger i parken og slapper av. Bade og grille. Drømme om fremtiden og reise på spontane bilferier. Kjøpe is på butikken når vi går tur og leies. Det er det jeg vil. Hele tiden. Det gjør meg glad. Det gjør meg smilende og varm. Det gjør at det er ikke så farlig at det snør i juni. Du gjør at det er ikke så farlig om det regner hele sommeren. For vi to har sol sammen. Hver gang blikkene våre møtes. Hver gang du tar armen din rundt meg bare for å kjenne at jeg er der og fordi du vet hvor glad jeg blir når du gjør det. Når du henter et glass vann til meg og spiller en sang på gitaren. Det er som avblomstra løvetann og solglimt fra vinduet. Rosaslørete bilder og dyna så langt opp at bare øynene synes. Det er å lukke øynene og kjenne det helt i magen.

Det er du. Du og jeg.


Fullstendig tilstedeværende
lydspor: