savnE

Det var sent, men jeg hadde fremdeles ikke lagt meg. Dette til tross for at det var noe jeg absolutt burde gjort. Hun sa hei. Var så fint å se henne igjen. Hun viste meg bilder av det sære badet de hadde hatt og fortalte om herlige toner på hvert gatehjørne. Og selvom hun visste det så spurte hun ikke. Akkurat som hun kunne lese tankene mine. Det var godt. Noen dager senere spurte hun. I en bisetning og helt tilfeldig og nonchalant. Helt anderledes, det funker. Hun er så søt når hun smiler.

Jeg kjører mye. Kjører meg litt vill, kjører turer bare på måfå. Tar med meg en av mine beste venner og viser henne et fint sted. Og jeg kan ikke huske sist det gikk så lang tid mellom at jeg farga håret mitt. Tenker på mye, mye jeg vil skrive ned. Men når jeg husker at jeg vil skrive det ned har jeg glemt hva det var.

Jeg fikk en cd til bilen. Og etter å ha hørt på den noen ganger skjønner jeg ikke hvorda jeg noen gang har klart meg uten. Den er fantastisk.

Nå er det festivalmodus og prokrastinering på aller høyeste nivå. Våtserviettene og rugsprøen er med. Dette blir sjov.

Teltet er dog, altfor tungt. Kamelåsa!


ikke her

Fjällreven piquet-skjorte... It's just wrong!

Romkamerat

En madrass, et lanken man kan se igjennom og et gulv som skap.

Man er snill og hjelpsom og trenger litt ekstra penger. Så da bor man på gulvet hos to gode venner noen dager for å jobbe på butikken til sola mi. Eneste som er litt dumt er at jeg nesten ikke får sett han siden vi jobber til forskjellige tider.

Om bare noen dager drar jeg til danmarken for å prokrastinere videre der, det står nemlig fremdeles i poser på gulvet mitt.


ikke her

ikke der

ikke nå lenger.

leter etter tanker. leter etter oppholdelser. setter meg ned for å puste et sekund, alt kommer tilbake. vet ikke helt hva jeg skal gjøre. hvordan jeg skal takle det. utsetter det isteden. vil ikke tenke på det. vil ikke hanskes med det. hvis jeg utsetter nok så kanskje det blir bra av seg selv. kanskje alt blir som det var. vil at alt skal være som det var. vil det skal være feil et sted. det er feil et sted. tenker. kanskje forgjeves. vil ha det tilbake. sånn som det var.


ikke her

On the run

Suddenly, the time has come..

In england, enjoying, bar crawling, walking, thinking and loving.

Love it here. I have my Hanne, and right now that's all I need. Get to do alot of thinking, even though we are always on the run, and almost never on time. Loads of things I can't really put my finger on, loads of things I don't really understand. Wondering how it's gonna be to come home. Right now it feels like everything is a mess. It's all over the place, feels like something is not right.

Gotta straighten things up. Yupp, that's exactly what's gonna happen. Looking forward to it.

Now, gonna mentaly prepare myself for the evening with all it's undetected hannemarte moments ;)



ikke her

London sweetheart

Idag ble inboksen på telefonen min full. Ugunstig. Gikk igjennom for å slette, kunne spart meg for det.

Så nå drar jeg til England, og prokrastinerer alt jeg er god for. Må bare pakke først.



ikke her

Vanskelig

Hun går hjemover. Egentlig har hun hatt en helt super kveld, men nå er hun sliten og vil hjem. Det er helt lyst ute selvom det er midt på natta, det er deijli. Hun har god tid, og det er bra. For det er et stykke å gå. Hun har fine sandaler på, som risler når hun går. Det liker hun. Selvom hun har musikk på øret kan hun høre de svakt i bakgrunnen. Kjolen er lett og blåser fint i den lille vinden som er. Hun går helt alene. Ser på alle andre som er på vei til sine steder. De fleste går sammen med noen. Det går nok bra, tenker hun. Jeg klarer meg alene. Hun kjenner hun må holde litt igjen, og begynner å gå fortere. Hun tenker på alt det fine, og lurer på om det var bare hun som hadde synes det. Hun tenker at sommeren kommer til å bli rar, ikke sånn som hun hadde trodd og tenkt. Tenker på høsten, på skole og på fritid. Det har begynt å svi nå, og hun håper det ikke er lenge til hun kan låse opp døra til leiligheten. Går enda litt fortere. Burde hun sett det komme? Hvor lenge har det vært sånn? De hadde jo hatt det så fint sammen. Hun kjenner at det kommer til å bli vanskelig. Hun vil at det kan være noe som kan fikses, noe de kan snakke om og jobbe med, sammen. Det har gått fra å svi til å gjøre vondt, hun setter nøkkelen i døra og smaker salt på leppa.


Hva tenker du på?



ikke her

Feil

Jeg spurte bare hva han tenkte på.. Det var ikke det svaret jeg hadde forventa. Jeg kunne jo ikke være der mer. Hva skulle jeg si? Ingenting jeg sa kom til å forandre faktum. Det skjedde så plutselig, så fort. Det er akkurat som om det bare er en vond drøm som noen kommer til å vekke meg fra. Det var jo ikke sånn her det skulle bli. Hvorfor ble det sånn? Jeg skjønner ikke hva som skjedde. Det gjør bare vondt.

Det var ikke sånn det skulle bli..



ikke her

Nå står alt i poser på gulvet. Og der skal det få stå. Helt til jeg finner ut at jeg orker, og har tid, til å ta meg av det.

Frivillig tortur?

Klarer ikke å la være å observere at jeg har bloget betydelig mer nå i eksamensperioden, og jeg har rydda rommet, og gjort en hel del husmorsarbeid i leiligheten. Er det virkelig så utrolig grusomt å lese til eksamen at man bare finner på alt mulig annet? Sånn som jeg gjør nå i skrivende stund?
Vurderer å gå på butikken, kjøpe meg is og sette meg i parken og bli solbrent. For jeg har glemt solkremen hjemme, og vi vet jo hvordan det går med oss fairskinned people da, pink as a newborn baby!

Jeg har hjemmeeksamen, og det kan sammenlignes med første verset i Håkan Hellströms - Trubbel:

Nu lyser ängarna av sommarns alla blommor.
Nu surrar bin, och fåglar sjunger överallt.
Nu stryker vinden genom trädens höga kronor
men i min trädgård är det visset, mörkt och kallt.
Här är det risigt och förvuxet, fult och snårigt
och lika hopplöst trist och grått som i mitt bröst.
Därute doftar det av sommarns alla dofter.
Där är det sommar, men här inne är det höst.


ikke her

Bortevekk

Mens en kommer tilbake, drar en annen. Denne gangen ikke bare for sommeren, men for godt. Har grua meg til det her lenge. Nå blir det ingen flere brødvors, ingen flere lunchdater. Hvem skal drikke sambucca rett fra flaska nå?
Jenta man kan gjøre alt med uten at noe er teit, ho som er med selvom det er mandag, ho man fniser sammen med på marinen og som får deg opp og ut å jogge hver eneste dag, selvom fyllesjuka river i deg. Og nå har ho dratt.
Det blir jo ikke det samme nå. Ho har jo alltid vært der, fra dag 1. Ofra leiligheten for oss rakkerunger gjorde ho og.
Og nå drar ho og bosetter seg i helt feil ende av landet, Oslo. For nå er ho ferdig utdanna. Nå skal ho gjøre voksenting. Få seg 8-16 jobb og bare ha fri i helgene. Abonnere på aftenposten og være med på morgenrushet på t-banen.

Jeg savner ho allerede.



ikke her