Mormorlærdom

Enkelte ganger gjør det ingenting at man skal hjem til seg selv, alene. Hjem til sin egen stue, sin egen store seng. Hjem der ingen er for å snakke imot deg, ingen er der for å snakke med deg. Ingen er der for å fortelle deg hva du skal gjøre og hvordan den beste måten å gjøre det på er. Ingen der til å være sure på, og du får ligge helt alene i sengen akkurat slik du selv vil.

Noen ganger er det helt greit å bo alene og kun være seg selv. Og ikke ha noen andre å ta hensyn til. Ikke ha noen som er i veien for stemmen din. I veien for det skriket du aller helst vil svare med. Og ingen der til å måtte bli venner med igjen før man legger seg.

Noen ganger er det helt greit å bare være meg.

Dog er det å foretrekke at man ikke er sure på noen når man skal legge deg. Uavhengi av om man skal sove sammen med vedkommende eller ikke.

Jeg har pene venner. Og noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde tv på rommet.


ikke her
lydspor: Revolver - Philter

Eksos

Så var han motorsykkeleier, og jeg vil være eksosrype!


ikke her
lydspor: vinden som suser rett forbi hodet ditt bakpå en lekker Honda 750C

Søvn ønskes

Alle andre er syke, mens jeg får bare ikke sove. Jeg saumfarer det store internettet på leting etter noe som kan få søvn på dagsordnen, men ingenting ser ut til å hjelpe. Hoster litt, og spiser litt doc. Prøver å legge meg og lukke øynene, lenge, uten at det fungerer nevneverdig mye.

Blir liggende å tenke på hvor sliten jeg er. Prøver å huske sist jeg var hjemme for å gjøre noe annet enn å sove. Får det ikke til. Den eneste oppvasken jeg har hatt de to siste ukene er et par glass. Jeg er utslitt, men det er akkurat som kroppen nekter å sove bort "fritiden" min. Nå når jeg først er hjemme, så skal hjemmetiden nytes! Men jeg vil jo bare sove.

Og alle de tingene jeg kunne gjort. Alle bildene jeg kunne ført over og redigert, som jeg egentlig burde gjort for altfor lenge siden. Men jeg orker ikke. Det eneste jeg orker er å ikke sove. Å ligge å høre på fryseren som lager lyd. Oppdatere alle blogene jeg leser, i håp om at noen har skrevet noe nytt. Det har de ikke. Tenke på hva jeg skal gjøre i helga. Glede meg til å begynne å bygge UKAskiltet. Høre på at fryseren slutter å lage lyd. Være glad for at jeg kjøpte melk i butikken i sted. Lure på når jeg skal få tid til å drikke den. Lure på om jeg skal klare å huske å ta med førerkortet i morgen, eller om jeg 6. dagen på rad skal klare å glemme det.

Og dette må skje nå. Den ene dagen hvor jeg skal opp virkelig grytidlig dagen etter. Dette slår sjelden feil. Det er jo de dagene man ikke får sove, og man kanskje har fri dagen etter, men de dagene husker man ikke. De dagene er det ikke vitkig at man sovner, så da legger man ikke merke til at man ikke får sove. Jeg får virkelig ikke sove.

Men i morgen! Da skal jeg gjøre alle de tingene. Alle de tingene jeg hele tiden skulle ønske jeg hadde energi og tid til. For da begynne rjeg så tidlig på jobb, at jeg er ferdig veldig tidlig og. Så da blir det rett hjem og få gjort fine ting. Med mindre jeg kollapser i gangen av søvnmangel.

Så kommer jeg på komplimentet jeg fikk. Da han sa at jeg var "flink i dag". Og det var kanskje ikke ment som et kompliment, slik som jeg tok det. Men det ble det, fordi det var så ektefølt, og jeg ble så stolt fordi jeg viste at jeg kan noe. Jeg kan noe som du la merke til, og som du gav meg skryt for. Jeg var så stolt og så glad at jeg trodde jeg skulle boble over.

God natt :)


ikke her
lydspor: lyden fra fryseren