anti-sommer

Det har blitt iskaldt i gangene på Dragvoll igjen.


ikke her

Sommer

Lever fortsatt på sommeren. Hører på musikken når jeg lager mat. Den tar meg helt tilbake, og det er så fint. Jeg blir så glad. Det er akkurat som å være der igjen, kjøre norge rundt sammen med en av mine beste kompiser. Bade på hardangervidda, løpe i regnet på sørlandet, slå opp telt midt i ødemarka midt på natta, synge de beste sangene til herlig gitarspill, høre de samme sangene 15 ganger i timen, men likevel synes det er ok, se fin film på kino, spise kinamat fra mandal...


Jeg gleder meg til neste år.



ikke her


Soundtrack: Plate til marte - Hansolav

Hmmm

Kanskje jeg skal klippe meg kort?


Soundtrack: Anna Ternheim - Better Be (Naked Version)

Hvordan?

Hun har aldri skjønt hvorfor noen vil forandre ting som er så bra fra før. Ting kan jo alltids bli bedre, men også mye værre. Og mye værre ble det. Det er fremdeles mye som må gjøres, men hun utsetter det som kan bli utsatt.

Jeg prøver å fortelle henne, men hun vil ikke høre. Selvom hun vet så godt hva hun må gjøre. Hun går bare rundt på autopilot, smiler når hun skal. Later som hun ikke skjønner hva jeg prater om og sier at hun skulle ønske hun var en katt, så hun kunne sove hele dagen og slikke sol i vinduskarmen. I hennes verden er alt fint. Inntil den dagen hun ikke kan utsette ting lengre. Hva skjer da? Hun vet jeg alltid er her, og at jeg aldri noen gang kommer til å forsvinne. Jeg håper hun finner meg når den dagen kommer.


Jeg har aldri skjønt hvorfor noen vil forandre ting som er så bra fra før.

Soundtrack: Ane Brun - Changing of the Seasons


Ikke her

Ukonsentrert?

Du vet at hodet ditt er et helt annet sted når du etter september skriver .no isteden for 2008.

Romantisk

Jeg var i en vielse til noen jeg ikke kjente. Det var rart, men alikevel så utrolig fint. Jeg klarte å holde maska og tårene inne, men det er noe helt spesielt ved slike bryllup. Å se noen love seg selv til noen andre på den måten er helt utrolig vakkert, det er helt umulig å ikke bli rørt. De hadde ikke valgt noe storslått kirke med tusenvis av blomster og tull. De hadde valgt en liten trekirke på folkemuseet, hvor det bare var plass til de aller nærmeste. Ikke noe overpynting og fjaserier. Det var så pent. De fikk en helt spesiell glød over seg, som jeg virkelig håper kom fram på bildene som vi tok etter vielsen. Hvordan de så på hverandre og at alt bare stemte. Og hvordan vi som absolutt ikke kjente de, fikk lov til å få et lite innblikk i et av de fineste øyeblikkene to mennesker kan ha sammen. Og hvordan hun sa at "nei, jeg vil ikke ha noen bilder av bare meg. Dette gjør vi sammen.". Jeg tror det må være noe av det mest romantiske jeg har vært med på.

Så har jeg møtt en jente. Hun er så herlig, og kanskje er litt ensom noen ganger. Hun går turer alene, ikke fordi hun ikke har noen å gå med, men fordi hun synes det er fint. Hun gir meg god te og snakker tull med meg til langt på natt. Finner på sprell og faenskap og er like spontan og fjasete som meg. Samtidig som hun er alvorlig og fornuftig. Hun fortjener så mye bra, og jeg er glad jeg har blitt kjent med henne og kan gi henne en klem om jeg vil.



ikke her