Alene, eller?

Snart drar hun, og da kan du få meg, helt for deg selv. Hun kom jo ubedt, så jeg får ikke dårlig samvittighet om å be henne dra. Om hun drar når jeg ber henne derimot, det er jeg mer usikker på. Men hun drar snart. Så ikke vær redd. Da ska du få meg helt for deg selv igjen. Det er bare å spørre pent, så skal du se at alt ordner seg. Jeg er ikke så veldig streng. Vi skal alltids få til en ordning. Bare ikke snu deg vekk fra dekket bord. Ikke snakk deg bort. Ikke spør om jeg vil være med, og dra med noen andre før jeg i det hele tatt har fått med meg at du spurte. Og om du er usikker, så spør. Jeg lover å svare ærlig etter beste evne. Jeg er ganske kundevennlig. Bare stol på meg.

Jeg klarer meg stort sett. Alene altså. Jeg er veldig flink egentlig. Jeg har øvd lenge. Øvelse gjør mester. Og det er deijli å være alene. Å gjøre ting som man ikke kan gjøre med andre. Klart du kan gjøre det med andre, men det blir ikke det samme. Og man trenger vel å være litt alene og. Hvordan skal man ellers bli kjent med seg selv? Hvordan skal man ellers vite hva man føler. Alikevel får jeg nesten litt dårlig samvittighet. For at jeg ikke er sosial og er sammen med venner, fordi jeg ellers ikke rekker det.

Så er det noen da. Som er nærmere enn andre. Så at det nesten føles rart når de ikke er der. De er kanskje ikke enig med deg i det. Og de skjønner som regel ikke hva du mener. Men det er deijli at de er så nærme. At du nesten klarer å være alene, selvom du er sammen med dem. De skjønner det ikke, men det er ikke alltid det gjør noe.


ikke her
lydspor: Lyden Av Ingenting - Stillheten

Og vips!

Også venter man. Og det føles ut som alt man gjør, og har gjort, er å vente. Vente på et ord, eller kanskje en gest. En bevegelse som sier noe, kanskje bare en hånd på rompa. Eller en uventa nuss. Eller et deijli blikk som sier alt du tenker. Du har fått tusenvis av småting. Små, fine, herlige ting. Bare ikke akkurat den ene lille tingen som forsegler. Som gjør at du blir sikker istedet for å være usikker. Som gjør at du vet istedet for å lure på.

Og mens du venter skjer det andre ting. Ting som du bare står på sidelinjen og ser på. Folk som bare får til alt du har prøvd på lenge, og det gjerne uten å gjøre noe som helst for å få det til. Du kan ikke gjøre annet enn å se på at det skjer, og smile. Uansett hvor mye du vet at det ikke stemmer, så føles det som et hån. Men du holder fast. Du gir deg ikke. Du har gjort et valg. Og du står for det valget. 

Det å slå seg til ro med nest best er fullstendig uaktuelt. Hvorfor skal man gjøre det? Hvorfor skal man ikke alltid gå for det beste? Uansett hva det innebærer? Du vet så inderlig godt at jo lengre du venter desto høyere blir fjellet du prøver å bestige. Hvor da fjellet er en flåsete metafor for det lykkelige livet du vil få på toppen. For toppen er der, det vet vi jo. Og har man gjort et valg om å bestige akkurat det fjellet, så gjør man det. Det høyeste, beste, diggeste, mest sexy fjellet. Man velger ikke et annet lavere fjell, fordi det er enklere og tar kortere tid å nå toppen. Har du noen gang lest om hun som besteg Himmelbjerget i Danmark? Heller tvilsomt. Og du vet så inderlig godt at vi er bedre enn jeg. Vi er flinkere enn jeg. Vi gjør jeg bedre.

Så da venter man da. Venter, danser og er en levende klisjé. 

Hver gang jeg lukker øynene er du naken.

ikke her

lydspor: Dance, Dance, Dance - Lykke Li

              Little Bit - Lykke Li

Nattvann

- Så du har begynt med nattvann med andre ord? Du som ikke liker nattvann.
- Det er ikke nattvann. Jeg synes bare det er godt å drikke kaldt vann på kvelden, tilfeldigvis like før jeg sovner.
- Så nattvann, altså?
- Nei. Ikke nattvann. Kveldsvann. Jeg kan streke meg til kveldsvann.
- Kall det hva du vil, men det er iallefall nattvann.

Jeg fyller den fine glassflaska jeg kjøpte på IKEA, for 15 kr, med vann. Jeg velger meg ut det glasset i skapet som jeg liker best og tar fem isbiter i det, fra det grønne isbitbrettet. Vann smaker best når det er er iskaldt og lager fin lyd når det blir sjenka i det beste glasset fra den fineste flaska. Og det er ikke nattvann. Jeg har bare tilfeldigvis blitt glad i å drikke iskaldt vann, sent på kvelden. Tilfeldigvs akkurat da jeg velger å legge meg i senga for å se på teve/internett før jeg skal sove.

Og -1 kontra -23 kjennes virkelig ut som vår. Spesielt med sola i øynene.


Ikke her
lydspor: Waldermar - Kråkesølv

Valg

Valg er vanskelig. Det vet vi alle. Og jeg klarte ikke velge. Hvilket er finest?

Jeg har vært og sett Susanne Sundfør i Nidarosdomen. Skal ærlig innrømma at jeg synes ikke det var den beste konserten jeg har vært på. Dog er nidarosdomen så utrolig fin, at det var verdt det likevel.

ikke her
lydspor: Melody - Blonde Redhead

Helg

 Jeg våkner. Ser på klokka. Den viser 07.02. Om litt over en time ringer vekkerklokka, for at jeg skal ha god tid til å slumre og komme meg før jeg er nødt for å stå opp og dra på jobb. Det er lørdag. Jeg sovner ikke igjen. - Hei, jeg kommer for å legge meg, jeg. Han med den barnslige entusiasmen står og ser på meg akkurat som han har blitt oppdaga med hånda i kakeboksen. - Og jeg for å stå opp. Han sniker seg under den store dobbeldyna mi. Før jeg i det hele tatt rekker å trekke pusten for å spørre er han like bevisstløs som noen på vei inn på operasjonsstua for å fjerne blindtarmen. Det er tydelig at han har hatt det trivelig. Vekkerklokka ringer for femte gang. Jeg sitter på sengekanten. Lenge. Jeg sniker bamsen under armen hans. Sier hadet, uten noe som i det hele tatt kan minne om noe som viser at han hørte meg. Jeg kommer meg avgårde på jobb, vel vitende om at når jeg kommer hjem kan jeg legge meg igjen. Og ikke sove middagshvil før middag alene. Jeg smiler hele arbeidsdagen. Vi spiser frokost kl halv 8 på kvelden, og trives.

Jeg våkner. Ser på klokka. Den viser et tidspunkt som ikke er tidlig, men heller ikke veldig langt ut på dagen. Det er søndag. Jeg lukter litt på puta. Leser litt på facebook. Ingenting spennende. Jeg snur meg rundt og sover litt til. Litt senere tar jeg meg sammen og kommuniserer med omverdenen. Får fiksa sosialt samvær til kvelden. SløvSøndag™ er et faktum.






ikke her
lydspor: Skredder - Kråkesølv

Hit vil du

ikke her
lydspor: Linger With Pleasure - Ane brun

Tålmod is the new black

Det viser seg, at det lønner seg å vente. Is i magen er det nye store. Rett og slett. Og for en fantastisk herlig følelse det er å få igjen for noe når man har vært så utrolig tålmodig. Lønn for strevet, det er virkelig fantastisk. Kroppen min må ha visst at dette kom til å skje. Ettersom min økonomiske rævkjøring ikke har så mye som ødelagt en eneste dag så langt. Takk for det.

Hold kjeft og nyt

Føler meg som i en ny verden. Prøver å finne ut hva som skjer her. Hva som gjør at jeg føler en ting når jeg strengt tatt burde føle det motsatte. Jeg sitter og ser på en fabelaktig dårlig film på tevetre og tenker. Har hatt en helg som egentlig har vært helt vanlig, men som har føltes som helt utenom det vanlige. Og det selv etter en uke som har sett på meg og gapskratta før jeg i det hele tatt fikk åpna munnen. Her har min økonomiske situasjon virkelig rævkjørt meg, og alikevel danser jeg sving til whitest boy alive i sene natterstimer. Dette er nytt. Vanligvis ville jeg vært hjemme, inne, under dyna i fosterstilling og lagt skumle planer. Lagt planer og funnet minst tre forskjellige løsninger med en plan b og c. Drukket altfor mye te i håp om at det vil gjøre meg mett nok så jeg ikke trenger bruke penger på mat. For fakta er at luft finnes det latterlig mye av her i verden, og det gir deg kun oppblåst mage. Og den kjærligheten jeg får vil jeg helst spare på, og ikke bruke opp på annet vås. Det er rart, og jeg skjønner fint lite. Dog har jeg trykka på "like" og har tenkt til å fortsette å trives med det.

Og for dere som tror at gulost er gulost, og at det er samma det vel. Det heter hvitost.

ikke her

lydspor: Lovesong - The Cure

Borttauing og politiet på tråden

Lunk

Med verdens beste onkel

Som også har en banan på lager

Og et speil i gangen så man ikke skal kræsje med noen rundt svingen

Ikke i fokus, men ganske fin fordet

Noen ganger blir bilen din taua. Og du blir kvalm fordi du ikke har penger til å hente den ut, og vet egentlig ikke helt om den har blitt taua og lurer på om den har blitt stjelt. Og i øyeblikket så vet du ikke en gang hvor du skal ringe. Du trasker litt rundt i apati og ringer pappan som heller ikke helt vet. Så finner du ut hvor bilen er, etter en liten stund med hysteria inni deg. Og du har snille venner med snille mødre som hjelper deg så det slipper å bli nye dyrere enn det allerede har blitt. Tusen takk! Så får du bare lyst å bloge bilder, som du redigerer litt stygt, fordi stygge ting noen gang kan være fint. Jeg har hatt en fin dag. Sånn sett bortifra hysteria og biltauing.

Og Violeta Violeta er på spotify. Og jeg bobler i hele kroppen og hører på det om og om igjen. Og jeg liker det. Jeg liker det, veldig godt!


ikke her
lydspor: Din kjole lukter bensin, mor - Kaizers Orchestra