Minner

Jeg har så lyst å kunne fransk..

Elle sait je lis pas
Elle sait j'écris pas
Mais ce sont des lettres de Melody
Apprends moi à lire
Apprends moi à écrire
Voilà les choses que tu peux faire pour moi
Ce sont les choses que tu peux faire pour moi
These are the things you can do for me

Pourquoi as-tu tué ce pauvre vieux, Melody
Pourquoi as-tu tué ce pauvre vieux, ma Melody
Elle disait tu n'étais pas bien pour moi
Elle disait tu n'étais pas bien pour moi

Dis-moi ce qu'elle portait ce jour-là, Melody
Et ne montres pas ses mains sur son visage, ma Melody
Elle disait jamais plus je le ferais
Donnes-moi une autre chance
Je dis : Pourquoi n'es-tu pas venu ?
Pourquoi ne l'as-tu pas fait ?




ikke her

Glede

joyeux, bonheur, joie

sterk lyst- og lykkefølelse (særl. av høiere, edlere karakter); følelse av lykke og tilfredshet (også om uttrykket for en slik følelse)

# begeistring
# behag
# fagnad
# fest
# fryd
# gammen
# hugnad
# jubel
# lykke
# lykksalighet
# lyst
# moro
# munterhet
# plaisir

I dag var en sånn dag. Og det å sitte lenkevakt en hel kveld og en halv natt, er verdens minste lille ting. Da jeg gikk ut fra leiligheten min, etter å (for første gang på en evighet) sett litt på teve, så var det blitt kvelden. Klokka var 8 og jeg hadde tatt på ullsokker og sjerf. Så kom jeg ut, og det var kjempelyst og godt og varmt. Det var så utrolig herlig. Man fikk en så herlig følelse inni seg. Og på gåturen fra torget til det runde røde smilte jeg fra øre til øre. Lav, god sol og god lukt i luften. Jeg har det egentlig utrolig bra om dagen. Jeg trives utolig godt, og det er ingenting som plager meg. Jeg går med et konstant sug i magen og alle sanger jeg før synes var triste er fine nå, fordi jeg ikke _hører_ på teksten, jeg bare hører på sangen.

Alt jeg synes er flott får jeg drive med. Utstillingsbilder, knipse bilder, ekspimentere i photoshop, leke meg på data, ha en gutt å dille med, han en gutt som diller med meg, sol i ansiktet, kjole og skjørt med bare legger, iskaffe... Jeg nevner i fleng.

Jeg har det utrolig bra akkurat nå. Og jeg gleder meg til å fortsette å ha det sånn.



ikke her

Elsk - hat forhold

Det er den tiden av semesteret igjen. Den værste. Den tiden hvor jeg lurer på hva i alle dager det er jeg har drevet med, hvor alle dagene, ukene og månedene ble av. Skal ikke vårsemesteret være det lange semesteret? Jeg synes høstsemesteret gikk mye tregere, og da hadde jeg jo god (alt er relativt) tid til alt og klarte å lese meg litt opp til eksamen og det som var. Nå sitter jeg bare her og aner ikke helt hva det er jeg egentlig studerer.

Og det er jo nå en hver dragvoll-liksomstudent undrer seg over vitsen med hele opplegget. Man vil jo ha en utdannelse, såklart, men hva er den utdannelsen god for hvis man ikke kan bruke den til noe vettugt? Hva blir jeg når jeg blir stor? Blir jeg bare eldre, med en useless bachelorgrad i medievitenskap? For jeg er vel ikke akkurat overengasjert i fagene. Synes vel ikke de er så sabla intressante at det gjør noe.
Så har du jo de fagene jeg faktisk liker, og som jeg faktisk synes er interessante, som jeg ved skolestart gleda meg til og som jeg faktisk var motivert til. Hvor ble de av? Jo de forsvant i glemselen og latskapen og jeg tviler på at eksamen er noe særlig aktuell.

Nei.. Jeg er dritt lei. Neste semester skal jeg være flink... Dette har du hørt før, sier du? Kan jeg aldri tenke meg. Jeg skal skrive lister og planlegge ukene og sørge for å kjøpe bøker og lese de før eksamen kommer dumpende i fanget på meg. Jeg kan iallefall prøve? Kan jeg ikke bare klare det en eneste gang?

Og hva gjør jeg når jeg får disse tankene? Hva skjer når jeg finner ut hvor udugelig ubrukelig jeg har vært, også dette semesteret? Jo, jeg går på rema, handler øl og setter meg sammen med Silje og prater om samboere jeg har vært forelska i, herlige tider på ila, sola i ilsvika, varmen, kulden, gule bilder, kåtskap og andre herlige ting som bare Silje og jeg skjønner oss på.


To the batmobile!


ikke her

Barnslig

Det er enkelte ting jeg gjør som jeg har gjort helt siden jeg var et bittelite menneske. Ting som bare kommer av seg selv, uten at jeg helt vet hvorfor eller når. Det er som om jeg kommer i en slags transe og bare sitter og vimer for meg selv og er tre år igjen. Og jeg skal innrømme at jeg blir bittelitt brydd og smårødmer når jeg finner meg selv i denne treåringen når jeg f.eks sitter i Edgar blandt masse mennesker, på bussen eller andre herlige offentlige steder.

Det er helt merkelig hvilken flott barnslig glede og ro jeg får når jeg gjør det, men utrolig kjedelig når den "voksne" verden kommer og vekker meg. Samtidig er det deijli å ha denne treåringen som til stadighet tar plass i meg om dagen. Jeg liker det. Jeg blir akkurat sånn du ble da du var liten og mamman din strøk deg på armen, eller pappan din pjuska deg på kinnet. Helt stille og rolig og helt vekk.

En annen ting er ting som har hendt meg før. Ting som kanskje ikke helt ble som jeg hadde ønsket og ting jeg har brent meg på. Jeg trodde de ikke hadde noe særlig innvirkning på meg lengre. Og at ting som har skjedd har skjedd og man var kommet videre og har ingen varige skader eller mén.. Den gang ei. Det tyder til at de har faktisk utrolig mye å si for både det ene og det andre. Ikke for personene som har vært innvolvert i det som en gang skjedde, men for de som jeg møter nå. Helt nye mennesker som absolutt ikke er som de jeg har møtt før, men som allikevel blir flettet inn i min fortid. Ikke bokstavlig talt, men fordi jeg blir påvirket av den og handler og tenker og bekymrer meg utifra den delen av min fortid som jeg synes er mindre herlig.. Jeg vet ikke helt om jeg liker det.

Myke strykende ting akkurat der overleppa går litt ned på midten. Helt utrolig fantastisk og namm følelse.


ikke her

Nødvendig!

Jeg er nødt for å bli tøffere. Vanskeligere er det ikke!

And when i see you
I really see you upside down
But my brain knows better
It picks you up and turns you around

If you feel discouraged
That there's a lack of color here
Please don't worry lover
It's really bursting at the seams
For absorbing everything
The spectrum's a to z

This is fact not fiction
For the first time in years
all the girls in every girlie magazine
Can't make me feel any less alone
I'm reaching for the phone

To call at 7:03 and on your machine I slur a plea for you to come home
But i know it's too late
I should have given you a reason to stay
Given you a reason to stay

This is fact not fiction
For the first time in years


ikke her

Felicia pratar

Jeg fikk en helt ny følelse i går. Eller, den var vel ikke helt ny. Jeg tror den på en måte har vært der en stund, men at jeg bare har vært for forfjamsa til å legge merke til den. Anywho, den var god. Det var så trygt og så fint. Det var liksom noe helt anna. Jeg husker jeg tenkte at "hjelp.. jeg vet ikke hvordan man gjør dette", men er det egentlig noen som vet det? Det er jo ingen som er like, og det finnes ingen fasit. Man må bare gjøre det som føles best for en selv. Og det har jo gått riktig så fint. Jeg skal ikke nekte for at det har vært noen ganger hvor jeg har vært så usikker at jeg ikke har visst hvor jeg skal ha gjort av meg, men i går så bare var det som om noen kom og pirka på meg og sa at hei, this is living.

Jeg har tatt bilder. På konsert med det bandet som står omtrent høyest hos meg. Og jeg har tatt de med det nye kameraet mitt. Og jeg er fornøyd. Vil du se? Vær så god, her er noen:






Men kysser man henne rätt
ger hon efter för trycket och älskar tills hon blir mätt


ikke her