Dag 10

Det har vært dagen over alle dager. Søttnemai! Jeg ELSKER søttnemai. Det er få dager jeg blir mer rørt, og feller tårer uten å være trist, enn på denne dagen. Jeg blir så nasjonalromantisk at jeg flyr rundt på en rød, blå og hvit sky hele dagen lang. Spiser is og sodd og storkoser meg, uansett om det regner eller snør. Jeg roper hipp hipp og hviner av glede når resten av de jeg går i tog med svarer med et rungende HURRA! Kroppen rister av kjærlighet og ingenting kan få meg til å henge med gjeipen. Så kommer man hjem. Etter en hel dag med glede, glede og atter glede. Debriefing er strengt tatt nødvendig etter så mye lykke, glede og kjærlighet. I det minste noen å krølle seg i fanget til, og bare smile og kose seg. Men i år gikk jeg hjem alene. Og han tok siste bussen.

Jeg sitter grundig fast. Jeg prøver å bevege meg, men jeg er som mario i kvikksand, og har ikke sjans til å klare trykke fort nok på knappen så jeg kommer meg opp og videre på brettet. Jeg dør hver gang, og neste gang jeg prøver setter jeg meg fast på akkurat samme stedet. Flaks at jeg har samlet meg opp masse ekstraliv på veien, men en gang tar ekstralivene slutt. Spørsmålet er bare når, og om jeg klarer å runde brettet før den tid.

ikke her
lydspor: Maybe Tomorrow - Stereophonics

Dag 2

Jeg sov lenge. For første dagen på en par uker våkna jeg ikke kl 5. Tror jeg iallefall. Mulig jeg våkna, men tydeligvis ikke såpass bra at jeg husker det. Liker.

Jeg skjønner hva hun mener, men jeg må si meg litt uenig. Iallefall akkurat det der med monogami og at man må se ting for hva de er. Jeg leste om skilsmisser i avisen for ikke lenge siden, at prosenten var gått opp. Igjen. Det later til at folk tror at med en gang det går litt dårlig, så er det ikke noe vits i å prøve mer. Det kaller jeg beint ut feigt. Det er ikke det et forhold handler om. Et forhold er ikke bare frokost på sengen og søte små lapper hele tiden, tror du det så er du for naiv for ditt eget beste. Et forhold må pleies, gjødsles og vannes. La det høre på radioen. Alt kommer ikke av seg selv, det er det kun hybelkaniner som gjør. Resten må man faktisk jobbe for. Et godt forhold er godt fordi begge parter jobber med det. Man må finne den fine balansen med å tenke på hverandre, men ikke glemme å tenke på seg selv. Man må finne seg i å respektere ting ved partneren sin som man kanskje i utgangspunktet ikke liker. Og ikke glemme at alt dette må gå begge veier. Du har garantert enkelte ting ved deg som kjæresten din ikke synes er det aller beste ved deg, og det er viktig å huske. Nå mener jeg ikke at man skal holde sammen for en hver pris, det hender jo faktisk at ting ikke går an å reparere. Det jeg sier er at man må jobbe med det, slik at det ikke går så langt at reparering må til, bare noen småjusteringer. Og om det da går helt motsatt av riktig retning, så kanskje en bør revurdere hele greia. For kommer du dit hen at du må reparere noe i forholdet er vel ikke oddsen deres så kraftig lengre.
De fleste har jo vært forelska, og vet hvor fantastisk det kan være. Skal du bare gi slipp på alt du hadde, med den unnskyldningen at "mennesker er ikke ment å være monogame"? I noen tilfeller vil jeg tro at du bare lurer deg selv, fordi det er en enklere utvei å avslutte noe enn å jobbe med det. Fordi du orker ikke å måtte jobbe med det. Du orker ikke bruke krefter på noe, hvis du kan slippe. Et forhold kan jo nemlig være jævli vanskelig til tider, og jeg kan forstå at folk velger den enkleste utvei. Dog synes jeg på ingen måte at det er riktig å gjøre. Jeg vil heller oppfordre til å huske å ikke glemme hverandre i hverdagen.


ikke der
lydspor: Satan i Gatan - Veronica Maggio

Dag 1

Suse avgårde på veien med strålende sol og skyfri himmel. Varmen steker på armen. Jeg er veldig glad i alle årstidene vi har. Det er noe fint med alle. Men jeg lurer på om jeg blir ekstra glad når sommeren smyger seg innpå deg. Alle luktene, alt det grønne gresset, speilblank sjø og is akkurat når du vil. Alle de gode minnene, og forhåpningene om at nye gode minner skal dannes iløpet av den korte tiden vi her i nord får nyte av varmen til sola. Bare legger og barfot. Jordbær og rosévin. Vind som blåser i håret. Bading, skråling, venner og smil. Stjålne smil og blikk.


Ikke her
lydspor: Walking on Sunshine - Katrina & The Waves

Gla' blogen

Aller første sommerdagen. Alle bekymringer forsvinner som morgendugg i solen. Vi tar med oss grill og øl i parken og sitter der helt til vi må gå hjem. Ikke fordi det er kaldt, men fordi klokka plutselig blir halv 11 og man husker at man skal på jobb tidlig dagen etter. 

 Man kunne tro at hun var grinete fordi bihulebetennelsen ikke lot henne drikke øl, men hun prøver bare å la smilet gå riktig vei for meg som ligger motsatt vei på teppet og ser opp :)

Marihøna som fløy! Fint vær i morgen og! 

Pene Ane.

Han tok med seg sveisen sin og kom. 

Tilogmed Bridget jones stakk innom.

ikke her

lydspor: I Feel It All - Feist

Ut på tur

Jeg har vært på tur med jobben. Og det er var supertrivelig! Så da tok jeg litt bilder. For det liker jeg å gjøre. 

God vin var det og.

ikke her

Faen

- Hei. Hvordan går det med deg?
- Hei, jo det går fint.
- Er det mye russ?
- Neida, jeg merker ikke så mye til dem. Heldigvis.
....
- Du får hilse. Og si at sjoelbakken ligger oppbevart på rommet deres til dere kommer neste gang.
- Ja, jeg skal gjøre det. Kos dere, og hils mamma.

- Du er alltid pen du. Uansett hva slags form eller humør du er i, så er du alltid pen. Ansiktet ditt bare passer så godt sammen, at det gjør ingenting om du kanskje er litt sliten etter en heftig kveld. Du ser alltid fantastisk ut.
- Du, gi deg. Det er du som alltid er pen.
- Bortsett fra når jeg er hinsides full.
- Nei, du er pen da og.

- Jeg synes det er så utrolig koselig at du kom. Altfor lenge siden jeg har sett deg. Vi planlegger alltid å henge sammen, også passer det aldri.
- Jeg vet.
- Men så er det aldri kleint når vi møtes uansett. Det er alltid så godt å møte deg.
- Enig. (fy faen, så godt du lukter)

- Vi sees da? Jeg sender deg en sms hvis det skjer noe.
- Ja. Vi må klare å få til å treffes mer.
- Hadet da.
- Hadet, kos dere!


Jeg har venta for lenge. Jeg kommer ikke til å vente lenger. Det er det jeg sier til meg selv, det er det jeg forteller de andre, og det er det du skal forholde deg til som sant.  Beklager.


ikke her
Coldplay - Parachutes