tirsdag 18. desember 2007

Jeg blir alltid inspirert på helt feil tidspunkt. Jeg skal opp "tidlig" i morgen/idag for å handle julegaver til mine respektive foreldre ilag med min søster. Hvilket betyr at jeg absolutt burde være i min dypeste søvn akkurat nå. Hvorfor jeg ikke er det aner jeg ikke, for jeg elsker nemlig å sove. Vel, jeg aner kanskje litt, for jeg liker også veldig godt å prate.

Det som er, er at verden er generelt et ganske fint sted å leve. Vi kommer til, og blir gitt et helt liv til bare å gjøre akkurat det vi vil. Bare leke oss helt fritt og riste på gele og plukke hvitveis i mai. Synes du ikke det er fantastisk? Det som er trikset, er å ikke telle timer til man skal stå opp, men å bare leve lykkelig uvitende. så sover du i den tro at du kan sove lenge. Det er ganske fint.
Jeg liker ordet fint. fine. fin. Det er et fint ord.. Jeg liker det.
Jeg har så og si fri tilgang på melk, en absolutt superting. Jeg slipper lage min egen mat, fantastisk.
Helt utrolig hvor fort jeg blir distrahert, et annet vindu i nettleseren oppe og *poff* så har jeg glemt at jeg i det hele tatt har en blog.

Og alt dette med natur.. Lange sletter med et hvitt uberørt teppe av puddersnø, man blir helt mo i knærne og 17. mai sangene ljomer i hodet på en. Man vil bare ut å base sammen med noen. Rulle og tulle og le og kose seg. Og tenne bål som man griller pølse på. så har man termos med kakao. Så blir det natt, og da ligg man bare å ser på stjernan og fortelle kverandre rare ting som har skjedd i fortida.

Jeg er glad, og jeg er rusa på livet. Og jeg elsker det!

Kan noen gi meg en uåpna rømmeboks?


ikke her


EDIT: jeg liker små forbokstaver, get over it!

mandag 17. desember 2007

Caring is creepy

Jeg er glad!




(skrev masse ting om flott natur og snø og sånn. Det enkle er ofte det beste! Det er jul..)


ikke her

torsdag 6. desember 2007

Finurlig

Det er fint lite med eksamenslesning og eksamenstid som er spennende, men det er enkelte ting man helt tilfeldig snubler over som kan være interessant. Og det er at om man leser sammen med andre som kanskje leser til andre fag en deg selv, så lærer man nye, kanskje tilogmed artige, ting.

Jeg har Sittet på Samfundet de siste uka og vært student, sammen med en venninne av meg. Og det har vært flere innom og lest litt sammen med oss.. Og her om dagen så fant jeg ut en liten finurlig ting om meg selv.

Piaget, en vis mann innenfor pedagogikkens verden, mener at jeg er mentalt tilbakestående. Faktisk. Jeg gjør nemlig noe, som jeg er sikker på mange flere enn meg gjør og, nemlig å snakke høyt med seg selv. Og denne Piaget-personen mener at jeg da ikke bare er mentalt på linje med et lite barn, men at jeg i tillegg til dette er enda litt mer mentalt tilbakestående.

Good to know. Da vet man kanskje hvorfor jeg tar så tåpelige prioriteringsvalg når det kommer til skole vs. artige ting.

Ellers er verden urovekkende liten, og jeg tror aldri man kan reise noe sted i hele vår vide verden uten å møte noen som kjenner noen du kjenner.

Oscar Sylte er jo et geni!


ikke her

tirsdag 4. desember 2007

Øyeblikk

Ofte er den der ute et sted. Det er som regel tilfellet for meg. Man vet aldri helt hvor. Og man vet sjelden hvor man skal lete. Og hvis man finner det, vet man ikke hvilken vei man gikk for å komme dit.

Plutselig så var den der. Faktisk rett foran nesen på meg. Og man blir litt fortumlet og forfjamset. Hva nå? Man er som regel veldig usikker på både seg selv og hvordan man skal håndtere det. Det er egentlig ganske vanskelig, når jeg tenker meg om. Og det blir aldri som man trodde, eller kanskje håpet? Føler håp er veldig sentralt her, og vanskelig. Jeg har egentlig ingen anelse ser det ut til. Det er bare meget diffust hele greien.

Så. Kanskje man egentlig bare skal la det stå til og bare regne med at noen andre vet, og at det derfor går sånn som det skal? For det gjør det jo faktisk, jeg ser det hele tiden. Selvom man kanskje ikke alltid er like enig. Det er en tendens at man vil at det skal gå sånn som man selv ønsker. Det er det jo alltid. Er det ikke?

Jeg drakk sur melk i går, det var absolutt helt forferdelig. Og det ser ut til at jeg ganske snart må klippe neglene mine, igjen...


ikke her