I tillegg til å være lystekniker har man nå også gått til anskaffelse av et stk pressepass. Dette medfører til at min trang til å ta bilder også blir stimulert og i går knipsa jeg på de tre konsertene jeg var på. Jeg har fått erfare denne herlige "pressehumoren", og kan ikke si jeg er videre imponert. 17 pressemennesker som sild i tønne inni et lite telt pga regnvær kan virkelig bringe frem det verste, hva humor angår, hos middelaldrende presseindivider. En opplevelse uten like der altså. Hva som faktisk var stas var å få lov å være fotograf på nye scener. Jeg storkoste meg. Har plukka ut en liten smakebit til dere, og om ikke Leonard Cohen er sær på fotorestriksjoner, så blir det vel et par bilder av han også her etterhvert.
Førstemann ut var Raphael Sadiq. Konserten var ikke den flotteste jeg har vært med på, selvom mannen er en dyktig musiker. Så for å være helt ærlig ble jeg litt skuffa.
Så kom herligheten de fleste venta på, Jamie Cullum. Og for en herlig konsert. Mannen er et fyrverkeri av en person og spretter rundt på scenen både høyt og lavt. Definitivt den beste konserten her på jazzen, så langt.
Vi fikk bare 2 sanger å boltre oss på, men Jamie sørget for at vi fikk nok av øyeblikk å fange. Briter, sier jeg bare!
Den siste konserten jeg så på onsdag var av denne herlige skikkelsen. Melody Gardot er utrolig dyktig. Hun er 24 år, men man merker på henne at sjelen hennes er eldre enn de fleste andre 24-åringers. Konserten var utrolig bra. Heldigvis gikk den utrolig irriterende journalisten som satt vedsiden av meg rimelig tidlig i konserten, så jeg kunne nyte herligheten uten forstyrrende og tydelig oppgitte sukk og stønn.
ikke her