Jeg tenker noen ganger at jeg er egoistisk. At jeg bare tenker på meg selv. Meg meg meg, hele tiden. Jeg vet ikke om dette er sant. Det er helt sikkert sant noe av tiden. Alle tenker jo på seg selv en gang i blandt. Jeg håper ikke det er sant hele tiden. Jeg tenker også at jeg kan være en dårlig venn. At jeg ikke ringer nok, eller spør hvordan det går ofte nok. At jeg ikke sender brev i posten selvom jeg vet folk synes det er kjempekoselig, eller at jeg ikke forteller vennene mine ofte nok at jeg er glade i dem. Jeg tenker ikke sånne ting ofte, men noen ganger. Og spesielt de gangene jeg får høre at jeg er teit, av venner som er av de beste. At jeg kan være teit mot noen som jeg er så glad i gjør at jeg blir lei meg og sint på meg selv, som sikkert de fleste ville ha blitt. Dog blir jeg litt glad og, for at jeg har så gode venner at de ikke er redd for å si sånne ting til meg. Jeg er et følelsesmenneske, tydeligvis. Jeg blir veldig glad i mennesker og veldig knytta til dem. Og folk betyr veldig mye for meg. Noen mer enn andre. Og kanskje tar jeg helt feil. Kanskje er det ikke meg. Kanskje er det ikke meg i det hele tatt, men noen helt andre. Kanskje er jeg bare latterlig egoistisk og bare regner med at det er meg. Kanskje er jeg bare full av meg selv. Det er ikke alle som vet så mye om meg. Det er ikke alle jeg har gitt det til, men det er noen. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det bare ble sånn. Jeg tror man merker hvem som vil sette pris på det og hvem som vil le av deg, litt sånn uten at man helt merker det selv. Og jeg har tydeligvis hatt en veldg god intuisjon. For de som har det har virkelig satt pris på det. Ikke i form av noe spesielt de gjør eller sier eller noenting. De bare setter pris på det, alltid. Jeg tror ikke de er klar over det selv, for det er som sagt ingen eksakt handling. Hva skulle jeg gjort uten? Hvem hadde jeg vært da? Og jeg er så redd for å miste deg, de gangene jeg tenker at jeg er en så dårlig venn mot en av de som betyr mest for meg. Du gjør meg så usikker på meg selv. Kanskje fordi du vet mer enn noen om alle de tingene som jeg egentlig ikke vil noen skal vite. Så tenker jeg på alt det vi har gjort sammen, og vet at det kunne ikke vært bedre med noen andre. Og selvom jeg er usikker, så er jeg helt uanfektet meg selv.
Jeg tror aldri vi blir brukt opp.
ikke her
