Herregud for en herlig dag

Skogstur, medisin og herlige nye bekjentskaper. For andre året på rad var jeg med på KLSTIL Overordentlige Prøveleker. Og jeg må si, jeg er like bergtatt i år som i fjor. Det var en helt utrolig dag i skogen, med fantastisk vær og herlig føre. Middagen på kvelden var og vanvittig, og for første gang spiste jeg scampi. Hele 6 stk, og jeg er så skuffa at fy! De smakte absolutt ingenting. Det var et lite hint av sitron fordi de var marinert i sitrusmarinade, ellers ingen smak whatsoever. Er dog meget fornøyd med meg selv, ettersom reker er noe jeg har vært skeptisk på og "ikke likt" så lenge jeg kan huske.

Kvelden fortsatte med et helt hav av sanger som alle har hørt før, jeg nevner navn som Mikkel Jackson og Åge. Det ble også bollekaffe og surfing på Regi. Det ble diverse stripping, herjing og andre lekre aktiviteter og jeg befant meg til slutt i en sofa lettere komatisert. Tydelig at jeg ikke klarte å sjule det så godt, for min vakre så på meg med et litt lattermildt uttrykk og spurte med en sukkersøt stemme "Skal vi gå hjem kanskje?". Tror aldri jeg har blitt så glad for å få det spm før..


Eg ser at du har falt
Men eg kan ikkje stå på beinå for deg
Du må ligga der sjøl
Men eg skal ligga med deg
Eg skal ligga med deg

Eg ser at du e skadd
Men eg kan ikkje lega såra for deg
Du må få medisin
Og eg skal gje han te deg
Eg skal gje han te deg

Eg ser at du e tørst
Men eg kan ikkje drikka flaskå for deg
Du må drikka han sjøl
Men eg skal skåla med deg
Eg skal skåla med deg


Fold det gamle merket ut, halleluja


Tar muligens en bildeblog fra dagen senere når jeg har fått peisa bildene inn på dataskinen min.


Du er så utrolig pen når du sover :)


ikke her

Vår

Forfør meg som en årgangsvin.

You'll be given love
You have to trust it


ikke her

Deijli

Det er deijli å ha kjæreste.
Det er deijli å ha Kristian som kjæreste.
Kjæresten min er deijli.

:)

Jeg glemte vottene mine på flyet. Urutt.


ikke her

Fineste

Hjelp! Jeg har mista en dag.. Når jeg faktisk har kjeda meg en hel dag og har hatt god tid til å vite hvilken dag det er, så har altså fredagen forsvunnet.. For jeg var sikker på det var lørdag i dag, men det er det jo ikke. Jeg kaller det jetlag! Etter busstur fra helvette (jeg tar aldri bussen igjen!!!) og søvnmangel og diverse tanketurer så har jeg bare kommet helt ut av balanse.

I går var jeg i oslo og beøkte mine vakre venner. Det var helt fantastisk. Fikk sett leiligheten til venninna mi og vi drakk til langt på natt, og prata og sjårra. Det var helt utrolig herlig. Jeg er så glad i jentene mine! Så fant vi ut at vi skulle hjem, og vi _skulle_ ha kebab. Det var ganske søtt.. For vi spiste en kvart kebab også var vi mettere enn etter å ha spist en hel biffmiddag. Studentmage sier du? Så sovna jeg, med alle klærne på, i hansolav sin seng. Han var jo på hyttetur, så da var den ledig, og god.

Oslo er min ferieby. Jeg liker den. Og det er fordi hver gang jeg er der er jeg på ferie. Det er som regel fint vær og jeg trasker i flotte gater med fine hus i. Så sover jeg på en sofa her og der, og lever det gode liv. Det er akkurat som å være på ferie, og jeg elsker det. Også får jeg alltid truffet henne, uansett nesten. Og det er alltid like fint. Vi spiser frokostblanding og snakker om kule festivaler og den nye plata til The Kills. Så jeg må alltid dra for tidlig, før jeg egentlig vil. Og på vei til toget gleder jeg meg allerede til neste gang.

Skoen min er revna helt fram til tåa, men på vei hjem i dag, da jeg hadde sola i øynene og deijli vårluft i lungene, så så jeg årets første sommerfugl!



ikke her

Skad deg!

For de av dere som har fulgt med på mine tidligere sporadiske forsøk på en slags blog, kan ha fått med dere at jeg har en greie mtp fortiden min. Hvor blir den egentlig av, og har den egentlig skjedd.. Hva med alle minne vi ikke har, og ting vi ikke husker. Det har vi mistet for alltid. Alle de herlige tingene som gledet oss da vi var barn som vi ikke minnes, eksisterer de egentlig? Alt vi ikke husker kan vi aldri vite om har skjedd eller ikke. Det er sånne ting som bare friker meg helt fullstendig ut. For sånn som livet mitt er nå, sånn vil jeg ha det, for alltid! Sånn som ungdomstiden min er, synes jeg er helt strålende. Og jeg har ikke lyst å bli voksen og at de stundene som jeg har nå skal forsvinne. For jeg kommer jo garantert ikke til å huske hver eneste dag, hver eneste detalj, hver eneste fine ting som noen sier til meg eller som skjer med meg. Og da forsvinner de, for alltid.

Så satt jeg da og så på Red Dragon, sammen med en gutt som forøvrig er utrolig pen når han smiler på akkurat den spesielle måten, her om dagen. Og da sa Hannibal Lecter noe som jeg likte veldig godt. Han sa at når du får arr, husk de og hva som gjorde at du fikk de. For disse er et bevis på at fortiden din er sann og at den eksisterer.
Så jeg skal miste alt det som finnes av hemninger og aldri mer være redd for å skade meg. For da slipper jeg være usikker på fortiden min og jeg har masse holdepunkter til å huske absolutt alt av herlige ting som skjer i livet mitt! Hvor fantastisk er ikke det?

En kamerat av meg leste et dikt for meg da jeg fortalte han om mitt anstrengte forhold til hukommelse og eksistens. Og det diktet var så utolig beskrivende.. Han reiv det i stykker og jeg finner ikke igjen bitene, men jeg skal finne det. Og når jeg finner det skal jeg poste det. Det var utrolig fint.

Det var forøvrig utrolig deijli å gå til Samfundet i dag. Jeg snakka med mamma for å høre hvilke sko jeg kunne ha på meg når jeg skulle hjem, det er vår. Det var sol og varmt i lufta. Jeg kunne gå med hullete conversesko uten å være redd for å bli våt på beina. Det eneste som mangla da jeg gikk med vinden i håret over Elgeseter bru, var hånda di i min.



ikke her

God morgen?

Jeg er sulten, selvom jeg har spist. Det er utrolig slitsomt, og det smaker helvette! Utrolig unødvendig av kroppen min og oppføre seg på det her viset. Dette er ene og alene grunnen til at jeg virkelig hater å stå opp tidlig, jeg blir fysisk dårlig av det. Det må være en produksjonsfeil et sted, for jeg har sovet nok timer og det er ingenting galt med meg utenom det faktum at jeg har stått opp tidlig.

Og hva skjedde med å si takk? Jeg trodde dette var noe som det gikk automatikk i hos mennesker, iallefall mine jevnaldrende medmennesker. Da tok jeg tydeligvis utrolig feil. Trodde at det var vanlig høflighet og folkeskikk å si takk jeg, men?
Jeg skal ærlig innrømme at man får ikke veldig lyst å gjøre noe for noen når folk ikke klarer å bruke en eneste kalori på å si takk. Man føler det er ganske bortkasta tid og bruk av energi når man prøver å gjøre noe koselig og hyggelig for noen uten å få så mye som et smil tilbake. Så jeg slutter og legger opp. No more miss nice girl før folk lærer seg vanlig folkeskikk!

Og å holde tale foran 100 personer, som jeg ikke har skrevet selv, skal aldri forekomme igjen.




ikke her



PS: Det er herlig at solen driver å viser seg titt og ofte om dagen. Deijli å få sola i øya når jeg sitter på jobb.. Så det er ikke bare fanskap i verden =)

UKEsjefvalg

I går var det UKEsjefvalg. Det var en person som hadde stilt på forhånd.. Valg? Det valget man hadde i begynnelsen var da å prøve å finne ut om man skulle stemme på vedkommende eller stemme blankt. Altså, finne ut om man syntes at den ene personen som hadde stilt var skikka til jobben som UKEsjef.
Etterhvert stilte ytterligere en person til valg. Dette noe sent, men han stilte iallefall.
Strek for talerliste ble satt og oppå der igjen valgte man å stryke resten av talerlista og gå rett til votering.
Hele valget endte med at ingen av de som stilte ble valgt, fordi det var et overtall av blanke stemmer.
Jeg spør meg selv, hvis man føler man ikke har fått vite nok om kandidatene, hvorfor stemmer man for å gå rett til votering? Hvorfor vil man da ikke høre resten av spørsmålene og svarene, da dette antageligvis vil, og burde, føre til at man får vite litt med om kandidatene?
Det som jeg reagerer enda mer på er at enkelte går på talerstolen og kjefter på de som har valgt å stemme blankt, og sier at dette er repsektløst. Det er faktisk sånn her i verden, at alle kan ikke mene det samme. Og man har rett til å ha sin egen mening, og hvis man da har fått et inntrykk av at ingen av kandidatene er skikka til jobben, så stemmer man blankt. Hvor er dette respektløst? Det hadde vært respektløst å stemme på noen uten at man kan støtte stemmen sin ved å si at man tror vedkommende er skikka til jobben. Skal man stemme på noen bare for å få det unnagjort? Bare for å få en UKEsjef?
Hvis man vet man skal jobbe i UKA-09 og ikke synes noen av kandidatene er gode nok, så er det en mening man må få lov å ha uten at tidligere UKEsjefer skal stå på talerstolen og prøve å gi deg dårlig samvittighet fordi du har en mening og fordi du bryr deg om UKA. Fordi du bryr deg om de som skal jobbe under UKA. Og hvis ikke det er å ha respekt, hva er det da?
Bare fordi man har lyst, så betyr ikke det at du automatisk har fått jobben. Bare fordi man har lyst betyr ikke at man automatisk er skikket til jobben. Og bare fordi man har lyst så betyr ikke det at alle synes du er den som skal få jobben.
Det vil alltid være sånni et valg at man har favoritter, men bare fordi din favoritt ikke blir valgt så har du ikke rett til å si at alle de som ikke mener det samme som deg har feil mening.
Jeg er dog helt enig i at det var mange spørsmål vi kunne vært foruten i går, og at det ble litt mye av det samme. Men dette kan ha sammenheng med at man følte man aldri fikk svar på det man spurte om. At kandidatene gang på gang sa at "nei dette har jeg faktisk ikke tenkt noe på" eller rett og slett bare snakket om helt andre ting enn hva som ble spurt om. Da er det ikke veldig rart at ting ble spurt om flere ganger bare i forskjellig form. Man har utspørring av kandidatene så man skal kunen gjøre seg opp en mening, og når da kandidatene ikke en gang svarer på det som blir spurt om er det ikke veldig lett å gjøre seg opp en mening.

Noen sier at det er den interne, bitre, Husgjengen som er problemet. Som er skyld i at vi i går ikke fikk valgt noen. Og jeg kan se hvor dette kommer fra. For det er jo ikke alle på Huset som er like glad i UKA, men dette betyr jo bare at man vil like mye som UKA selv, om ikke enda mer, ha en god UKEsjef.

Demokrati er demokrati, og alle har rett til sin egen mening. Bare fordi denne er en annen enn din egen betyr ikek at vedkommende bør skamme seg eller at vedkommende er respektløs eller har feil mening. La oss nå se hvordan det går neste tirsdag.



ikke her

Når gav du din beste venn en klem sist?

Det er helt merkelig, hvordan ting skjer og hvordan livet oppfører seg. Hvordan det faktisk må til drastiske ting før en ser hvor heldig en egentlig er. Hvor herlig man faktisk har det. Hvor stor makt livet egentlig har.
Det er en sånn ting som man tenker på fra tid til annen, at livet kan ta slutt når som helst. Og man tenker at man tar altfor mye for gitt. Så går det en liten stund, så er man tilbake der man var. For man kan jo ikke gå rundt å tenke at man kan dø når som helst heller, men det man faktisk kan gjøre, er å sette pris på ting uansett. Være glad for de tingene man faktisk har.
Er du glad? Setter du pris på de tingene som blir gjort for deg? Sier du takk? Forteller du vennene dine hvor herlige de er? Ringer du moren din for å høre hvordan hun har det? Husker du å fortelle vennene dine at du er glad i dem?

Don't forget

Og Dragvollbuseen og jeg kommer _aldri_ til å bli venner, uansett mengde mennesker på den. Jeg misliker den sterkt! På en annen side, så er det jo vår i luften =)

Verden er et sted, putt'n i pipa di og rus deg!


ikke her