Være

Dele middagen jeg lager med. Le med. Gå tur med. Sovne på fanget til. Lage søte små ting til. Telle rare skyer med. Lage te til. Planlegge ting med. Slappe av med. Diskutere med. Klemme på. Se en dårlig film med. Være lei seg med. Få trøst av. Reparere ting med. Være alene med. Se på rare mennesker med. Spise ute med. Gjøre ingenting med. Bre over. Lese bok vedsiden av. Gå i nysnå med. Kaste snøball på. Ake med. Drømme med. Sovne til snorkingen av. Skrive brev til. Fiske med. Dra på telttur med. Grille pølser med. Vaske opp med. Strikke til. Skrive ting på ryggen til, med bare fingeren. Få nattahistorie av. Se på. Synge til. Synge med. Ta bilder av. Savne. Spise jordbær med. Være sint på. Være glad i. Ruske i håret. Ha interne spøker med. Være komfortabel med. Lære nye ting av. Lære nye ting til. Kose seg med. Være seg selv med. Være med.


ikke her

Gutter

Her om dagen tok jeg bussen hjem fra jobben. Relativt sent egentlig, jeg var der en time eter jeg egentlig var ferdig. Likevel var bussen ganske full. Og jeg gjorde en fiffig observasjon, fordi jeg atter en gang hadde glemt å lade mp3spilleren min. Alle jenter snakker kun om gutter. Uansett hvordan samtalen begynner, så ender den alltid opp med å handle om gutter. Jeg fant ut at jeg liker mye bedre å prate med de. Enkelt og greit.

Konklusjonen er altså; hvis du synes så mye om gutter, snakk heller med de enn om de. Jeg vil tro de synes det er utrolig mye med stas.

Wear it like a crown

Det er mange vakre mennsker i verden. Jeg liker det. Og det jeg liker enda mer, er at jeg treffer på de, og at de er i livet mitt.


ikke her

Tidsmaskin

Man skal liksom ikke angre på ting man har gjort. Og jeg liker ikke å gjøre det heller. Jeg pleier å tenke at det jeg har gjort har jeg gjort, og kan ikke gjøre noe med det nå. Og det er jo i grunn relativt sant. Dog skulle jeg ønske jeg hadde en tidsmaskin for hånden akkurat nå. Selvom jeg sikkert ikke kunne gjort noe anderledes, men man liker jo å tro at hvis man bare hadde gjort sånn, eller sagt det på en annen måte, eller kanskje ikke sagt noe. Generelt sånne ting man ikke burde tenke.

Venninnen min Ane har en knappesamlig, fant jeg ut. Jeg synes det er så flott. For det finnes så mange fine knapper. Og man kan bruke de til alt mulig. Jeg lurer på hvilken samling jeg kunne hatt. Mamma sier jeg samler på alt, og at det er derfor jeg har så mye rot. Jeg tror mamma kan ha litt rett i hva hun sier, men jeg tror ikke noe av det jeg har kan klasifiseres som en samling.

Jeg tror jeg er litt lei meg om dagen. Jeg synes ikke det er så kult. Og skulle heller ønske jeg bare var glad hele tiden. Man tenker mye rart og teit når man er lei seg. Mye rare løsninger for å få bukt på problemet. Tror dog ikke noen av de jeg har tenkt på til nå er så veldig gjennomtenkte og smarte, jeg får bruke litt mer tid på det.

Later og til at jeg er allergisk mot sivilisasjonen, da jeg etter å ha kommet hjem fra hytta fikk en allergisk reaksjon jeg har hatt siden. Det er helt utrolig hvor befriende, deilig og tilfredsstillende det er å klø på noe som klør.

Jeg har også fått strikkefinger.


ikke her

Lydspor: Opeth – Closure

De hadde snø!

De har begynt å bli høyere, eller er det bare jeg som er mer oppmerksom på de? Stemmene fra de andre som bor her er ikke lengre bare på hver side av meg, men også undenifra. Har jeg alltid hørt de så godt? Eller hører jeg de bare ekstra godt nå som jeg har kommet tilbake fra en stund i absolutt stillhet, hvor det eneste jeg hørte om kvelden da jeg la meg var knitring fra ovnen og pusten til en annen person. Her hostes og harkes det, later til at hele bygget et syk? Det er liv i alle rom, enda det er sent på kvelden. Jeg ser tverrsnittet av bygget, og ser alle rommene. Alle opptatt med å vimse rundt å gjøre dill dall, meg sittende forskrekka i min egen seng.

Drømmer meg oftere bort i egen leilighet, hund, bil og jobb. Ferdig med dette, fått ro. Glir inn i en symbiose av søvn, drømmer og høsttomhet. Er det det dette er, et høstsymptom? Tankene vandrer lengre enn de bør. Det hadde vært fint å kunne spille gitar, eller i det minste å ha en gitar å latespille på.

Summer is miles and miles away, and no one would ask me to stay. Jeg har begynt å høre på Opeth. Jeg vet ikke om det er deprimerende eller fint enda, men de er flinke musikere. Og jeg liker mye av gitarspillingen.

Det er for mye bråk her. Jeg ble deprimert av å våkne til byggeplassmaset igjen. Og jeg fortsetter å sove altfor lenge. Jeg ser stygge murbygninger på utsiden av vinduet mitt og jeg har absolutt ingen ovn å fyre opp i. Jeg tenner telys overalt for å prøve å holde på den gode følelsen jeg hadde utenfor sivilisasjonen. Å prøve å lure seg selv kan ikke være så ille.



ikke her
lydspor: Opeth - Windowpane