Jeg skal få barn

Nå skal jeg bli voksen.
Jeg skal bli gravid og flytte til et nytt sted. Kanskje et annet land, så barnet mitt kan mange språk og blir kjempesmart og får jobb som akkurat det han eller hun har lyst til.
Så skal jeg klippe håret og farge det i en annen farge.
Jeg skal trene mye så jeg blir slank og veltrent.
Jeg skal begynne å skrive for å tjene penger og bare være fotograf på fritiden og som en deltidsgreie.
Jeg skal selge bilen min og kjøpe en sykkel istedet, med kurv foran og barnesete bak.
Jeg skal bare kjøpe økologisk mat.
Jeg skal ha en liten leilighet med sparepærer og kildesortering og i bakhagen skal jeg ha kompost. Jorda fra komposten skal jeg bruke til et bed hvor jeg kan dyrke litt ting selv. Peppermynte og tomater og fine blomster som jeg skal pynte med på kjøkkenbordet.
Jeg skal lage alle babyklærne til ungen min selv, på en symaskin jeg skal kjøpe på loppemarked.
Jeg skal bare spise kjøtt i helgene og spise mer fisk.
Jeg skal lære meg å koke såpe og blåse glass.
Jeg skal bli en som liker å være alene, og som kanskje egentlig ikke har så mange venner. Bare et par, virkelig gode, venner.
Jeg skal lære meg å drikke rødvin og alltid ha en dunk stående. Dog skal jeg sjelden drikke mer enn to glass. Og jeg skal lage god løvetannvin som jeg skal servere på en av de flotte middagene som jeg skal lage til de gode vennene mine.
Jeg skal ha hund som barnet mitt og jeg kan leke med hver dag og gå lange, fine turer med.
Jeg skal flytte til Danmark.


ikke her
lydspor: Get Me Away From Here, I'm Dying - Belle & Sebastian

Nå med vinger!

Hun er tilbake! Med vinger og alt. Og hun er like herlig som før hun dro. Og det liker vi, begge to.

For hvem andre skal røyke ut av vinduet mitt?


ikke her

Fra boller til buritos

Det er som om hodet bare er fullt av en tykk tåke. Det er vanskelig å vite hva du tenker på og om du tenker i det hele tatt. Du tar det for gitt at du vet godt nok fra før hvordan en skal gjøre de dagligdagse gjøremål, så du slipper å fortelle deg selv hvordan du skal gjøre ting. Det ender med at du ikke klarer å låse opp døra og prøver en stund uten å skjønne at du vrir nøkkelen feil vei. Du ser et rødt lys lenge før du kommer frem til det, men kobler ikke at rødt betyr stopp og får krampe innvendig idet du finner ut at du har sust forbi uten å i det hele tatt tenke på å bremse. Jobbdagen blir uendelig, og klokka later til å ha stoppet. Du glemmer å spise og skjønner ikke hvorfor du er så kvalm. Så tenker du ikke så mye mer over det. Hele tiden ser du deg selv ovenifra. Du har stukket av fra både kroppen og tankene. Du er feig, rett og slett. Du bare finnes. Du klarer ikke få ordene ut av hodet. De sitter fast. Og det er det eneste du vet at er sant. Alt annet bare er der. Så går du bare å venter. Venter på at det skal skje. Du har ikke noe håp om noe som helst annet. Gruer deg ikke, du vet hva som kommer. Alt det vanlige kommer like ventet som bær på sensommeren. Du lurer på hvor du skal flytte. Hvem som skal bli de nye vennene dine. Hva slags jobb du skal få. Du ser for deg mange år med en tykk tåke og en krppp på autopilot. Og tenker at det er kanskje ikke så ille å bare gjøre og ikke føle. Kroppen er en eneste stor floke. Og det å være alene og slappe av har ikke samme verdien lenger. Du har ikke vært den du skulle ønske du var. Du har ikke turt gjøre noe i frykt for at det er feil. Du har ikke spurt de riktige spørsmålene og du har holdt igjen alt. Har ikke turt å gjøre det du ville fordi du ikke visste om det ville bli mottatt med glede eller avsky. Men ærlig har du vært, hele tiden. Alt fordi du ikke ville gjøre noe skade. Så viser det seg at skade er det eneste du har gjort.

- Jeg liker ikke den personen du får meg til å være enkelte ganger.

Og jeg er stygg med briller.

Definitivt flinkest til å danse av alle jeg kjenner

ikke her

på noen måte

lydspor: Possibly Maybe - Björk

Gravid?

Nei, jeg er ikke gravid. Dog later det til at absolutt alle rundt meg er det. Og jeg er litt lei av å høre om det. En liten nyhetsoppdatering på akkurat det, du er ikke den første som blir gravid. Det er mange som har vært det før og det kommer til å være mange som er det etter deg og. Jeg finner det høyst unødvendig at du smører all morgenkvalmen din utover hele facebook. Kast opp i do, og skyll ned. Ferdig arbeid! Du er ikke pålagt å dele oppkastet ditt ut i porsjoner på alle sosiale medier du får kloa i, i tillegg til å opprette en egen blog dedikert til det lille krapylet som snylter på næringa du får i deg. Blogen kan jeg elegant la vær å klikke meg inn på, resten kommer opp enten i twitteren min eller i news feeden min. Og jeg er lei av det.

Jeg er ingen barnehater eller gravidhater. Jeg er bare litt lei av å lese om oppkast, bekkenløsninger, hvor ofte du må på do og hvor slitsomt det er å være gravid. Såvidt meg bekjent var det ikke jeg som befrukta egget ditt, ikke var det jeg som ba deg om å bli gravid og ikke var det jeg som valgte å bli det. Så hvorfor skal all denne elendigheten du opplever gå utover meg? Har du ikke noen du kan ringe? Eller en dagbok du kan skrive det opp i, og lese senere når du lurte på hvor fælt/flott/kjedelig/innholdsriks/vakkert/osv det var å være gravid? Og jeg lover, hvis jeg lurer på noe om graviditeten din skal jeg spørre deg om det. Hvis det er det du engster deg over, at folk skal gå å lure på noe rundt akkurat din graviditet, og at du derfor spyr ut oppdatering på oppdatering, så tror jeg du kan slutte å uroe deg i dette øyeblikk.

Dessuten har jeg lyst å gå rundt i den tro at det å være gravid er noe som er flott. Noe en går og koser seg med og som en trives med. En skal tross alt brødfø denne parasitten i 9mnd, så hvorfor skal det ikek være litt trivelig? Du ødelegger mitt syn på det å være gravid. Ikke gjør det! La meg heller få oppleve all dritten selv, hvis det skulle vise seg at jeg på et eller annet tidspunkt valgte å gro frem en person inni meg.

Så, det var altså dagens eder og galle fra min side. Smurt utover hele blogen min, til din nytelse. Og som sagt. Nei, jeg liker deg ikke noe mindre fordi du er gravid. Jeg er bare lei av at uansett hvor jeg snur meg så er det noen som viser meg et skriftlig bilde av hvordan farge det var på oppkastet denne morgenen.


ikke her
lydspor: You Talk Way Too Much - Cloroform

Allsang og sprudlevann

Oslo. Feriebyen min. Jeg har alltid et sted å sove hvis jeg skulle finne på å ta meg en 7 timers lang kjøretur dit. Det er så utrolig herlig. Denne gangen tok jeg med meg et knippe kjendis (som jeg lærte i helgen at hun var) uten lappen, og styrte skuta, også kjent som bilen, mot oslo og Kaizers Orchestra i spektrum.

10 år. Det er ganske mange år. Du må bruke alle fingrene for å komme så langt i tellinga, for å si det sånn. Helt siden jeg hørte Kaizes på radioen på vei til skolen en dag i 2001 har jeg vært rusa på den skranglete musikken deres. Den har fulgt meg gjennom både det ene og det andre og jeg har alltid kommet ut igjen like hel. Har hatt perioder hvor jeg ikke har hørt så mye på dem og blitt som en liten forelska skolejente når jeg hører en av sangene ved en tilfeldighet. Alle minnene, alle opplevelsene, alle turene. Fantastisk. Utrolig at man kan være så stor fan at man reiser norge rundt for å få med seg alle konsertene de spiller, og drar de til sverige og danmark blir du med dit og.

Tilbragte altså helgen i Oslo. Der var det sol og vår. Man trengte ikke gå med jakke, og snø- og haggelstorm i Trondheim virka bare som et fjernt mine fra lenge siden. Vi spiste herlig frokost på en solfyllt café, myste i solen og tenkte at det må være sånn det føles å være lykkelig. Baker Hansen var iallefall flink til å fortelle oss at det var ikke noe vits å bry seg med bekymringene i dag, det kom alltids nye i morgen.

Jeg liker lister, så jeg vil skrive en liste også i dette innlegget. Her er en liste med mer eller mindre forunderlige ting som skjedde under vårt opphold i Oslo by, i tilfeldig rekkefølge:

1. Møtte hun som plutselig dro til england for første gang på en veldig god stund, helt uten at jeg visste at hun skulle på sammekonsert som meg. Trivsel!
2. Fant ut at jeg var venninna til blogkjendisen som blir kjent igjen på konsert av småjenter som spør om de kan få ta bilde av henne.
3. Bølla med blogkjendisen i ettertid og lo med (ikke av) henne hele kvelden av hendelsen. "Hun var bare SÅ laid back lzm. Seriøst, hun var kul på en skikkelig naturlig måte lzm. Du merka skikkelig godt at hun ikke var falsk i det hele tatt. Og bare sa ja med en gang til å bli tatt bilde av lzm."
4. Takka nei til nachspiel med favorittbandet (gud, det er da du vet du har blitt gammel).
5. Ble kalt tidenes kjipeste venninne av Paal Audestad (noe jeg mest sansynlig var og).
6. Sang i kor med 9999 andre mennesker.
7. Var uruttinert og måtte dusje i kaldt vann.


Alt i alt en veldig fin tur. Og jeg savner sjefsredaktøren, som var så snill å gi oss losji for turen, allerede.

Vi spiste også sushi, som vi lagde selv. Fordi vi liker det litt rotete, rett og slett.


ikke her
lydspor: Mr. Kaizer, Hans Constanse Og Meg - Kaizers Orchestra

Kjærlighet nord for sinsenkrysset

I forrige uke var jeg i Tromsø. Skulle nesten tro det var en ferie, men det var for å jobbe. Jeg tror aldri jeg har vært så langt nord som Tromsø før, så det var definitivt herlig. Det er noe med nordnorge. Nå jeg er der føler jeg meg så utrolig hjemme. Det er en helt utrolig herlig følese. Alt er liksom så kjent og kjært, selvom jeg aldri har sett det før en gang. Naturen er så trolig herlig og atmosfæren er underbar. Det er nesten som å være forelska, og jeg blir helt lett i hodet. Det var deijli å være der. Det var deijli å kjøre nordlysveien under en skyfrihimmel og se fjellene brette seg rundt fjorden. Fikk ikke tatt et eneste bilde fra den ene dagen med skyfri himmel, var jo ingen plasser langs veien det gikk an å stoppe. Bare store snøskavler overalt. Men like flott var det uansett.

Jeg gjorde masse ting i Tromsø som jeg sjelden gjør ellers, og masse ting som jeg ofte gjør ellers. Bl.a:

+ gå på do naken
+ tisse med døra oppe
+ dusje med døra oppe
+ spise frokost naken
+ sove feil vei i senga
+ ta heis over 6 etasjer
+ spise sushi på jobbens regning
+ handle godteri fra en godtedisk som ikke hadde en eneste sort normalt godteri
+ miste egg på gulvet
+ kjøpe nye sko
+ møte søte mennesker jeg ikke har sett på gudvethvormangeår
+ tusle i søte fine gater jeg ikke har vært i før
+ oppdage morsomme puber
+ drikke masse melk
+ få gratis te
+ parkere INNI fjellet
+ bruke 20 min på å finne ut hvor jeg parkerte, to dager på rad..

Jeg tok noen bilder, dog etter dagen med skyfri himmel

 

Burger på Blå Rock. Var utrolig god, anbefales :)

Rareste formen på en kasserolle jeg noen gang har sett. Den var nesten like rund som en kule. Funka å koke både tomatsuppe og ris i den.


Ikke lenge til påske nå. Være med å hoppe i fallskjerm?


ikke her
lydspor: Destiny - Zero 7

Undervurdert trygghet

En ting som føles godt, det er følelsen av å være trygg på noen som er nær deg. Uansett hvor usikker man er på situasjonen, på følelser, på holdbarhetsdatoer og det ene med det andre, så er det enkelte ting. Enkelte ting som man bare kjenner at man er helt trygg på. Og den følelsen kan vugge selv det mest kolikkrammede spebarn i dyp søvn. Jeg er det kraftige kolikkrammede spebarnet. Jeg gaper og skriker, og vet ikke mine arme råd. Ingenting later til å hjelpe for noenting. Så kommer denne følelsen. Det skjer ettelleranna i hverdagen som gjør at jeg blir oppmerksom på den. Og vips! så er kolikken et fjernt minne, og en salighet brer seg fra fingertuppene og helt ned i tåspissene, fra innerst i den sure magesyra til ytterst på hårene som reiser seg i nakken. Du har aldri vært så rolig og avblansert før. Og du merker at du er fornøyd. Det er ikke noe stor ståhei og hurramegrundt. Ingen eksplosjoner eller stjerneskudd. Det er rolig. Det er salig. Det er godt og det er trygt. Den ene dagen er du så sint at kroppen rister og søvnen lar vente på seg fordi du legger tirader i hodet klare til å fyres av, påfølgende dag er du så blid og fornøyd at en skulle tro du hadde sett ettellerannet form for lys som har gitt deg svaret på det alle lurer på.

Disse små holdepunktene. De er fine. Et lite øyeblikk med balanse, et lite øyeblikk med ro fra alt rotet du til vanlig har virrende rundt i tankene. Et lyspunkt som gjør at du kanskje beholder forstanden litt lengre enn du egentlig hadde trodd.

Det er godt, det er trygt.


ikke her
lydspor: Trådnøsting - Kråkesølv

Sjalusidrama

Trondheim, byen som ligger mitt hjerte så nær, har snudd ryggen mot meg og er tydeligvis kraftig fornærma og sjalu for at jeg koste meg såpass som jeg gjorde i Tromsø.
- Er Tromsø liksom penere enn meg da? Har Tromsø liksom finere gater da? Og mye mer koselig kirke som er mindre enn min? Hva skal man med en liten drittkirke i tre, når man har den flotteste domkirka i Norge?
Jeg synes jeg hører det, og jeg som prøver å forklare at ingenting er like bra som deg, Trondheim. Men Nordnorge er hvor jeg er født, hvor jeg er hjemme. Det betyr jo ikke at du betyr noe mindre for meg. Det må du jo skjønne? Men Trondheim skjønner ikke. Trondheim får raseriutbrudd og kaster glass og fat etter meg. Skriver stygge ting om meg på speilet og roper.
- Du elsker meg ikke lengre! Bare dra til bake til Tromsø og bli der! Med alle de mye finere gatene og fjellene!
Slenger seg gråtende på senga og nekter å la meg trøste, for det er jo jeg som er grunnen til all forferdeligheten.

De fant en ekstra feil på bilen min på verkstedet i dag, og jeg måtte ut med enda mer penger. Jeg som trodde jeg skulle leve godt denne måneden. Jobben jeg skal ha på mandag påfører meg masse overtid som jeg ikke får betalt for og jeg har mye ting jeg ikke har fått gjort ferdig på jobben fordi ting rett og slett tar altfor lang tid. Alle vennene mine har glemt at jeg finnes og ingen har savnet meg mens jeg har vært borte den siste uka. Jeg venter bare på at noen skal sprette frem og si aprilsnarr!, men så langt er jeg helt alene. Mulig de blir skremt bort av den alt anna enn glade musikken jeg spiller på anlegget, en det får så være.

Når tilogmed tilfeldigheten hater deg, det er da du veit det ikke er noe annet å gjøre enn å bare legge seg ned på fortauet og la alle gå over deg. Bare for å få det unnagjort.

God helg'a folkens!


ikke her
lydspor: Kafir! - Nile