Disorder

Sola mi hadde et poeng. "Hva finnes det å være glad for? Hva finnes det å være trist over? Alt. Ingenting." Du finner en mening i alt, og du finner alt meningsløst. Han har ingenting, jeg har alt. Han kvitter seg med ting, jeg samler på ting. Jeg tror egentlig vi gjør akkurat det samme.
Jeg blir skuffa, og da begynner jeg å tenke på om det egentlig er verdt det. Verdt å bry seg om ting som skuffer en? Verdt å bruke energi på? Nei. Det er meningsløst. Et sted mellom den hellige stillheten og søvnen.

You wanna know if I know why
I can't say that I do
I don't understand the evil eye
Or how one becomes two
And I just can't recall what started it all
Or how to begin in the end
I ain't here to break it
Just see how far it will bend
Again and again

Sometimes the same is different
but mostly it's the same
these mysteries of life, that just ain't my thing
if I told you that I knew about the sun and the moon
I'd be untrue
The only thing I know for sure
Is what I wanna do
anytime, anywhere

Peaceful

Etter en lang lat dag, setter jeg meg ned foran dataen for å tøyse. Lat fordi jeg sto opp altfor sent, og gikk tilbake i dusjen igjen isteden for å svømme. Hørt på makan?

Jeg sjekker mailen min som vanlig. Mye av det vanlige. Forespørsler, spørsmål om hvor ting ligger og litt diverse. Så blandt alt det vanlige og forventede lå det en skatt. Jeg hadde glemt en blogadresse og hadde sendt en mail for å få den på nytt, må lese blog når hun er så milevisenormtlangt unna. Sendte med noen spørsmål om hvordan ting var, om mørketiden var rar og om julegaven hadde kommet godt med. Forventa ikke stort tilbake, hun er jo opptatt med alt det fine der oppe, tenkte jeg. Der tok jeg feil. Verdens koseligste svarmail hadde dumpet ned i innboksen min. Med masse herlige ord om hvor flott det var og om tran og fisk og snart snakker du nordnorsk! At julegaven snart var utslitt og at jeg håper du kommer på besøk, men ikke noe press. Jeg ble helt overvelda. Bylarm og februar og tenker på deg. Mailen var lang og ordene var fine. Misunnelsen steg i takt med savnet. Det høres ut som du har det helt perfekt der oppe, du er så utrolig heldig. En bedre avslutning på dagen skal man lete lenge etter. Jeg lover og ikke gro fast, og håper jeg snart får surra meg oppover.

Jeg tenker på deg også.



ikke her

Sunday Morning

Munnen smaker enda av vannpipe, bordet er klissete av pønsjen som fløt fritt kvelden før. Fomern er forsåvidt fin, er kanskje litt sulten. Det står en glasscola i kjøleskapet fremdeles. Ytterjakken er fremdeles på og merker plutselig at man sitter og hører på P2. P2?? Hva faen? Alle som snakker har talefeil og det virker som det aldri er noe program, bare masse random innslag av alt fra en diskusjon om israel til spill- og filmanmeldelser. Hva er dette for noe? Og hvorfor hører jeg på det? Fortsetter og høre på det, og etter en halvtime er jeg på samme stadiet som i sted, og har glemt at jeg tenkte akkurat de samme tankene for 30 minutter siden. Hvorfor er ytterjakken fremdeles på? Når jeg kjenner etter kjennes det ut som jeg nesten har grodd fast i stolen. Jeg er til stadig frustrert over egen uvitenhet og banner med jevne mellomrom. Hvor skrur jeg av lyden til denne funksjonen? Hvorfor kommer det ikke opp noe i det riktige vinduet? Åpner terminalen og ser bare dumt på den før jeg lukker den igjen. Hvor lenge har jeg vært litt sulten? Er det lenge siden jeg kom inn gjennom døra og dumpa ned i denne stolen? Banner litt igjen, og merker at dette har jeg ikke gjort spesielt ofte.


Jeg har åpna macen min.



ikke her

Søvn

En ting jeg savner med eksen min, er den herlige døgnrytmen han gav meg. Alltid i seng i rett tid og lige så opp neste morgen. Det var et helvette å komme seg på jobb til kl 9 i dag, like mye som det var et helvette å klare å sovne i går så man fikk de timene man trenger for å fungere nogen lunde neste dag.

Ikke nok med det, jeg har en skinnende ny mac stående i en eske på kjøkkenbordet. Helt klar til å åpnes. Må bare få rydda rommet først..



ikke her

Sommerminner

Jeg liker sommerminner. De holder deg varme når vinteren føles mye kaldere enn den egentlig er.

Et fint minne fra i sommer er da det var så varmt så vi bada i undertøyet og jeg lå på magen på dekk Horten - Moss og tok en powernap i sola for at buksa skulle tørke.

Snart Svalbard?


ikke her

When was the last time you danced?

Come rock with me, baby. Dance with me, darling.

Jeg er fullstendig oppgitt. Gi meg noe nytt å nyte, noe nytt å gruble på, noe nytt å svinse for.



ikke her

Technologic

Det er kjipt, men sånn har det altså blitt. Materialismen har faktisk tatt oss. Iallefall meg. Uansett hvor mye jeg ikke vil det. Det er tre ting som står altfor høyt oppe på lista av ting jeg virkelig trenger. Og det er datamaskinen min, kameraet mitt, og mobilen min. Da jeg plutselig her forleden sto uten to av disse, følte jeg meg meget hjelpesløs.

Vi har hatt innbrudd. Og det, en av de få dagene jeg faktisk er hjemme. Og hva mister jeg? Jo, der jeg har alt. Alle bildene mine, alle skoleoppgavene mine (ferdige såvel som påbegynte), all musikken min, logger, dokumenter, you name it og det er på dataen min. Å miste den er helt latterlig kjipt. Og jeg som tilogmed jobber som it-support, har jeg tatt backup av ting? Neidaaa.. Det er flaut!
Kameraet, med min splitter nye 50mm f1.4 var også borte, men det fant vi heldigvis igjen da tjuvraddene hadde prestert å glemme det igjen i en bag i et annet rom.

Det som er værst er at innbruddet faktisk skjedde da min bror lå og sov. Frekke jævler, tillater jeg meg å kalle de.

I just want my computer back *snufs*

Hadde egentlig tenkt å skrive en herlig nyttårspost og dekorere med fine bilder, men de bildene kan jeg nok dessverre se langt etter nå :(



ikke her

På Flukt

Det har blitt mye bilkjøring i jula, og lydbokhøring. Helt siden jeg kom ned til østlandet har jeg synes det har vært rart og merkelig å prate østlandsk. Synes det høres så rart ut? Synes alt, og særlig jeg, høres ut som en lydbokstemme.

Ekkelt.


ikke her