Jeg sov lenge. For første dagen på en par uker våkna jeg ikke kl 5. Tror jeg iallefall. Mulig jeg våkna, men tydeligvis ikke såpass bra at jeg husker det. Liker.
Jeg skjønner hva hun mener, men jeg må si meg litt uenig. Iallefall akkurat det der med monogami og at man må se ting for hva de er. Jeg leste om skilsmisser i avisen for ikke lenge siden, at prosenten var gått opp. Igjen. Det later til at folk tror at med en gang det går litt dårlig, så er det ikke noe vits i å prøve mer. Det kaller jeg beint ut feigt. Det er ikke det et forhold handler om. Et forhold er ikke bare frokost på sengen og søte små lapper hele tiden, tror du det så er du for naiv for ditt eget beste. Et forhold må pleies, gjødsles og vannes. La det høre på radioen. Alt kommer ikke av seg selv, det er det kun hybelkaniner som gjør. Resten må man faktisk jobbe for. Et godt forhold er godt fordi begge parter jobber med det. Man må finne den fine balansen med å tenke på hverandre, men ikke glemme å tenke på seg selv. Man må finne seg i å respektere ting ved partneren sin som man kanskje i utgangspunktet ikke liker. Og ikke glemme at alt dette må gå begge veier. Du har garantert enkelte ting ved deg som kjæresten din ikke synes er det aller beste ved deg, og det er viktig å huske. Nå mener jeg ikke at man skal holde sammen for en hver pris, det hender jo faktisk at ting ikke går an å reparere. Det jeg sier er at man må jobbe med det, slik at det ikke går så langt at reparering må til, bare noen småjusteringer. Og om det da går helt motsatt av riktig retning, så kanskje en bør revurdere hele greia. For kommer du dit hen at du må reparere noe i forholdet er vel ikke oddsen deres så kraftig lengre.
De fleste har jo vært forelska, og vet hvor fantastisk det kan være. Skal du bare gi slipp på alt du hadde, med den unnskyldningen at "mennesker er ikke ment å være monogame"? I noen tilfeller vil jeg tro at du bare lurer deg selv, fordi det er en enklere utvei å avslutte noe enn å jobbe med det. Fordi du orker ikke å måtte jobbe med det. Du orker ikke bruke krefter på noe, hvis du kan slippe. Et forhold kan jo nemlig være jævli vanskelig til tider, og jeg kan forstå at folk velger den enkleste utvei. Dog synes jeg på ingen måte at det er riktig å gjøre. Jeg vil heller oppfordre til å huske å ikke glemme hverandre i hverdagen.
ikke der
lydspor: Satan i Gatan - Veronica Maggio
2 kommentarer:
Jeg hadde lett kjempa ei stund om det var noe å vinne. Jeg tror jo heller ikke at et forhold bare er fint hele tiden. Men følelser for den andre skal man alltid ha. På godt og vondt! Om man IKKE har det, og faktisk er helt sikker på at det ikke er følelser igjen, så er det ikke så mye å gjøre.
Og ja, folk gifter seg for fort og gir opp for lett. Jeg vil tro det er forskjell på å kjempe for et forhold når man er nærmere førti enn tjue. :)
Helt klart! Men det som er problemet er at de som er 20 ikke skjønner at man må jobbe med ting kontinuerlig, ikke bare akkurat når det går til helvette.. For da går det jo til helvette.. Og hvis du skal ha et forhold når du er 40, som ikke er niferskt, så må man jo begynne et sted.. På en måte :)
Legg inn en kommentar