Sjalusidrama

Trondheim, byen som ligger mitt hjerte så nær, har snudd ryggen mot meg og er tydeligvis kraftig fornærma og sjalu for at jeg koste meg såpass som jeg gjorde i Tromsø.
- Er Tromsø liksom penere enn meg da? Har Tromsø liksom finere gater da? Og mye mer koselig kirke som er mindre enn min? Hva skal man med en liten drittkirke i tre, når man har den flotteste domkirka i Norge?
Jeg synes jeg hører det, og jeg som prøver å forklare at ingenting er like bra som deg, Trondheim. Men Nordnorge er hvor jeg er født, hvor jeg er hjemme. Det betyr jo ikke at du betyr noe mindre for meg. Det må du jo skjønne? Men Trondheim skjønner ikke. Trondheim får raseriutbrudd og kaster glass og fat etter meg. Skriver stygge ting om meg på speilet og roper.
- Du elsker meg ikke lengre! Bare dra til bake til Tromsø og bli der! Med alle de mye finere gatene og fjellene!
Slenger seg gråtende på senga og nekter å la meg trøste, for det er jo jeg som er grunnen til all forferdeligheten.

De fant en ekstra feil på bilen min på verkstedet i dag, og jeg måtte ut med enda mer penger. Jeg som trodde jeg skulle leve godt denne måneden. Jobben jeg skal ha på mandag påfører meg masse overtid som jeg ikke får betalt for og jeg har mye ting jeg ikke har fått gjort ferdig på jobben fordi ting rett og slett tar altfor lang tid. Alle vennene mine har glemt at jeg finnes og ingen har savnet meg mens jeg har vært borte den siste uka. Jeg venter bare på at noen skal sprette frem og si aprilsnarr!, men så langt er jeg helt alene. Mulig de blir skremt bort av den alt anna enn glade musikken jeg spiller på anlegget, en det får så være.

Når tilogmed tilfeldigheten hater deg, det er da du veit det ikke er noe annet å gjøre enn å bare legge seg ned på fortauet og la alle gå over deg. Bare for å få det unnagjort.

God helg'a folkens!


ikke her
lydspor: Kafir! - Nile