Undervurdert trygghet

En ting som føles godt, det er følelsen av å være trygg på noen som er nær deg. Uansett hvor usikker man er på situasjonen, på følelser, på holdbarhetsdatoer og det ene med det andre, så er det enkelte ting. Enkelte ting som man bare kjenner at man er helt trygg på. Og den følelsen kan vugge selv det mest kolikkrammede spebarn i dyp søvn. Jeg er det kraftige kolikkrammede spebarnet. Jeg gaper og skriker, og vet ikke mine arme råd. Ingenting later til å hjelpe for noenting. Så kommer denne følelsen. Det skjer ettelleranna i hverdagen som gjør at jeg blir oppmerksom på den. Og vips! så er kolikken et fjernt minne, og en salighet brer seg fra fingertuppene og helt ned i tåspissene, fra innerst i den sure magesyra til ytterst på hårene som reiser seg i nakken. Du har aldri vært så rolig og avblansert før. Og du merker at du er fornøyd. Det er ikke noe stor ståhei og hurramegrundt. Ingen eksplosjoner eller stjerneskudd. Det er rolig. Det er salig. Det er godt og det er trygt. Den ene dagen er du så sint at kroppen rister og søvnen lar vente på seg fordi du legger tirader i hodet klare til å fyres av, påfølgende dag er du så blid og fornøyd at en skulle tro du hadde sett ettellerannet form for lys som har gitt deg svaret på det alle lurer på.

Disse små holdepunktene. De er fine. Et lite øyeblikk med balanse, et lite øyeblikk med ro fra alt rotet du til vanlig har virrende rundt i tankene. Et lyspunkt som gjør at du kanskje beholder forstanden litt lengre enn du egentlig hadde trodd.

Det er godt, det er trygt.


ikke her
lydspor: Trådnøsting - Kråkesølv