Jeg går alltid helt ytterst,nærmest vannet, når jeg går over brua, jeg lurer fremdeles på hvordan enkelte folk tenker, og jeg er fremdeles ærlig når jeg forteller deg hva jeg tenker på. Jeg lurer på om kjærlighet var enklere på 50-tallet, eller om det bare er sånn på film. De hadde jo så utrolig fine kjoler og hår. Noe må det ha vært. Og alle røyker og drikker hele tiden, de må jo ha vært mer naive? Og det heter jo 'lykkelig uvitende'. Jeg lurer fremdeles på om tegneseriefigurene faktisk lever et liv i bladene sine, og om det skjer merkelige ting i vår verden når vi ikke ser på. Jenter er vanskelige å forstå, men det er gutter og. Noen ganger tror jeg at jeg er mer enkel enn minst ti gutter til sammen. Det er jeg dog sikkert ikke, men jeg prøver iallefall å være snill. Jeg slår kanskje litt mye. Burde kanskje slutte med det. Og på utsiden blir jeg bare sur og furt mot mennesker når jeg kanskje egentlig bare er lei meg og skuffa. Jeg gleder meg til å danse masse swing, og jeg håper jeg får jobb. Vet ikke helt hvorfor jeg går helt ytterst på brua når jeg går over, jeg føler meg tryggest der. Nærmest vannet. Også kan jeg titte ned i elva. Jeg går virkelig helt klistra inn i gjerdet. Og tråkker aldri på strekene. Aldri i verden om noen får kontakt med meg når jeg går alene. Jeg er helt i min egen verden, og koser meg med alle de små tingene mine som ingen andre tenker på. Bare meg.
ikke her
1 kommentar:
Jeg tror filmer, som fra 50tallet, har gjort at vi tror at gutter er så utrolig enkle når de igrunn ikke er det. Noen ganger lurer jeg på om gutter blir forelska og kjenner sommerfuglene i magen, men så kommer jeg på at de største kjærlighetsromaner og brev er skrevet av menn.
Jeg også blir sint og sur nå8r jeg er lei meg, såret og skuffet mens tårene kommer når jeg er ekte sint).
Legg inn en kommentar