Enkelt og greit

Tvagstanker. De finnes, og jeg har de. De er ikke så mange, og ikke så farlige,og jeg vet sånn ca hvordan jeg skal kontrollere de. Bare ikke begynne å telle. Den siste tiden er veldig preget av mange steg føler jeg. På mange nivåer, men alle personlige. Noen er store, andre små og noen større enn de burde være. Men så lenge jeg bare lar vær å telle, så går de vel fint inn i rekken på resten av tingene som jeg skal ta på sikt.

Enkelte ganger vil man nemlig bare ikke. Og det synes jeg skal være lov. Akkurat nå vil jeg nemlig bare ikke. Ingen av delene faktisk. Jeg vil bare svinse rundt og være meg selv, og gjøre det som passer meg akkurat der og da. Og om det ikke passer inn i noen andre enn min verden, so be it. Jeg har ikke lyst å måtte ta hensyn til noe, har ikke lyst til å måtte forklare det.


Jeg er som jeg er, om det seg være frekk, dust, teit, søt, vimsete eller noe annet lurt. Lev med det. Jeg er meg selv, og jeg er det alene!





ikke her