I går fikk jeg en sms av sjefen min. Han minte meg på en episode for litt siden, hvor han hadde kjefta litt fordi bildene jeg hadde tatt var for mørke. Først ble jeg litt irritert, hva var vitsen med dette liksom? Så leste jeg videre på meldingen, og strålte av stolthet. For nettopp de bildene ville kunden kjøpe alle av. Ikke bare et innramma, eller 5 innramma, men absolutt alle sammen ville kunden ha.
Han sa jeg var flink. Når sjefen min sier det blir jeg stolt, for jeg synes han er utrolig flink selv.
Og når vi først er inne på mørke bilder. Jeg har nå blitt pang. Pinsen ligger i hylla mi og et utrolig fint bilde av kullet mitt og meg ligger på kjøkkenbordet. Det var både utrolig fint og utrolig trist. Jeg husker tårene i øynene da Silje sa at første gang ho traff meg syntes ho at jeg var skummel, men at jeg endte opp med å være den ho kanskje har prata mest med. Jeg er ei sippeguri når det kommer til sånne ting. Det skal sies.
Nå er det slutten av semesteret. Pakker skal handles, eksamener skal unnagjøres. Og hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.
ikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar