Det er helt merkelig, hvordan ting skjer og hvordan livet oppfører seg. Hvordan det faktisk må til drastiske ting før en ser hvor heldig en egentlig er. Hvor herlig man faktisk har det. Hvor stor makt livet egentlig har.
Det er en sånn ting som man tenker på fra tid til annen, at livet kan ta slutt når som helst. Og man tenker at man tar altfor mye for gitt. Så går det en liten stund, så er man tilbake der man var. For man kan jo ikke gå rundt å tenke at man kan dø når som helst heller, men det man faktisk kan gjøre, er å sette pris på ting uansett. Være glad for de tingene man faktisk har.
Er du glad? Setter du pris på de tingene som blir gjort for deg? Sier du takk? Forteller du vennene dine hvor herlige de er? Ringer du moren din for å høre hvordan hun har det? Husker du å fortelle vennene dine at du er glad i dem?
Don't forget
Og Dragvollbuseen og jeg kommer _aldri_ til å bli venner, uansett mengde mennesker på den. Jeg misliker den sterkt! På en annen side, så er det jo vår i luften =)
Verden er et sted, putt'n i pipa di og rus deg!
ikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar