Jeg blir alltid inspirert på helt feil tidspunkt. Jeg skal opp "tidlig" i morgen/idag for å handle julegaver til mine respektive foreldre ilag med min søster. Hvilket betyr at jeg absolutt burde være i min dypeste søvn akkurat nå. Hvorfor jeg ikke er det aner jeg ikke, for jeg elsker nemlig å sove. Vel, jeg aner kanskje litt, for jeg liker også veldig godt å prate.

Det som er, er at verden er generelt et ganske fint sted å leve. Vi kommer til, og blir gitt et helt liv til bare å gjøre akkurat det vi vil. Bare leke oss helt fritt og riste på gele og plukke hvitveis i mai. Synes du ikke det er fantastisk? Det som er trikset, er å ikke telle timer til man skal stå opp, men å bare leve lykkelig uvitende. så sover du i den tro at du kan sove lenge. Det er ganske fint.
Jeg liker ordet fint. fine. fin. Det er et fint ord.. Jeg liker det.
Jeg har så og si fri tilgang på melk, en absolutt superting. Jeg slipper lage min egen mat, fantastisk.
Helt utrolig hvor fort jeg blir distrahert, et annet vindu i nettleseren oppe og *poff* så har jeg glemt at jeg i det hele tatt har en blog.

Og alt dette med natur.. Lange sletter med et hvitt uberørt teppe av puddersnø, man blir helt mo i knærne og 17. mai sangene ljomer i hodet på en. Man vil bare ut å base sammen med noen. Rulle og tulle og le og kose seg. Og tenne bål som man griller pølse på. så har man termos med kakao. Så blir det natt, og da ligg man bare å ser på stjernan og fortelle kverandre rare ting som har skjedd i fortida.

Jeg er glad, og jeg er rusa på livet. Og jeg elsker det!

Kan noen gi meg en uåpna rømmeboks?


ikke her


EDIT: jeg liker små forbokstaver, get over it!