Det er fint å være alene. Det er deijli og godt og man slapper av. Selvom det er vakum etter tre uker med intensiv jobbing og folk rundt seg 18 timer i døgnet. Flotte, flotte mennesker. Og plutselig sitter man i sofaen, med teve foran seg og enmannstaco. Du er ensom, og alene, men det er fremdeles utrolig herlig. De tre siste ukene har bare vært. Merkelige. Og langt fra "virkelige". Man kan ikke jobbe frivillig og eie leilighet. man må ha en betalt jobb også. Dog skulle jeg ønske det ikke var sånn, i det hele tatt. Jeg har merka den virkelige gleden ved å jobbe frivillig igjen. På skikkelig. Med alle ledige timer brukt på det herlige røde runde, så har jeg igjen virkelig fått føle gleden av å jobbe fordi man virkelig vil, ikke fordi man må. Og jeg elsker det. Det er helt fenomenalt. Det gir meg så utrolig mye! Og å jobbe med folk som har valgt akkurat det samme, fordi de har lyst. Det er en fabelaktig følelse, og et samhold uten sidestykke.
Jeg merker dette blir pompøst og svulstig. Så jeg skal avslutte her, og heller legge ut litt bilder og skrive litt mer siden. Men virkelig. Vi er heldige her i Trondheim, som har Samfundet. Og alle dere som ikke har fått erfare den kjærligheten Samfundet har å gi, dere har virkelig gått glipp av noe.
ikke her
lydspor: Hjem til dæ - Sirkus Eliassen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar