En av gangene jeg våkna i natt, så lå jeg på brillene mine. Jeg gjorde det egentlig flere av gangene jeg våkna, men det gikk noen ganger før jeg orka å sjekke hva det var. Når jeg fant ut at det var brillene tenkte jeg at det var kanskje ikke det lureste jeg har gjort. Men så igjen, det er mye jeg gjør om dagen som kanskje ikke er det lureste jeg har gjort. Og av alle tingene, så faller å ligge på brillene sine inn i kategorien "mindre viktig".

Kjøkkenet mitt ligger i deler utover hele spisestua. Alt står i esker, bager og poser på stuegulvet mitt. Sofaen min har bare en pute og jeg sølte te utover hele sjeselongen. Akkurat hvordan jeg skrev det ordet måtte jeg faktisk sjekke på google. Jeg finner hele tiden unnskyldinger for å ikke være her. Alltid ting som må gjøres, andre steder. For å slippe å møte det, som har gått opp for meg at, jeg er livredd for.

Tusenlappene bare flyr ut vinduet, som om de aldri har gjort noe annet. Samtidig som de drikker kaffe og ruller seg en røyk. Timene gjør akkurat det samme. Og jeg vet ikke riktig hvor det blir av verken eller.

Jeg har iallefall klart å finne frem sprøytepumpa mi, som jeg fikk fra han med den barnslige entusiasmen. Den har alltid klart å roe meg ned, på en helt egen måte. så lenge jeg har den, så går det vel kanskje bra, til slutt


ikke her
lydspor: The Only Game - Torgny