Nei, jeg er ikke gravid. Dog later det til at absolutt alle rundt meg er det. Og jeg er litt lei av å høre om det. En liten nyhetsoppdatering på akkurat det, du er ikke den første som blir gravid. Det er mange som har vært det før og det kommer til å være mange som er det etter deg og. Jeg finner det høyst unødvendig at du smører all morgenkvalmen din utover hele facebook. Kast opp i do, og skyll ned. Ferdig arbeid! Du er ikke pålagt å dele oppkastet ditt ut i porsjoner på alle sosiale medier du får kloa i, i tillegg til å opprette en egen blog dedikert til det lille krapylet som snylter på næringa du får i deg. Blogen kan jeg elegant la vær å klikke meg inn på, resten kommer opp enten i twitteren min eller i news feeden min. Og jeg er lei av det.
Jeg er ingen barnehater eller gravidhater. Jeg er bare litt lei av å lese om oppkast, bekkenløsninger, hvor ofte du må på do og hvor slitsomt det er å være gravid. Såvidt meg bekjent var det ikke jeg som befrukta egget ditt, ikke var det jeg som ba deg om å bli gravid og ikke var det jeg som valgte å bli det. Så hvorfor skal all denne elendigheten du opplever gå utover meg? Har du ikke noen du kan ringe? Eller en dagbok du kan skrive det opp i, og lese senere når du lurte på hvor fælt/flott/kjedelig/innholdsriks/vakkert/osv det var å være gravid? Og jeg lover, hvis jeg lurer på noe om graviditeten din skal jeg spørre deg om det. Hvis det er det du engster deg over, at folk skal gå å lure på noe rundt akkurat din graviditet, og at du derfor spyr ut oppdatering på oppdatering, så tror jeg du kan slutte å uroe deg i dette øyeblikk.
Dessuten har jeg lyst å gå rundt i den tro at det å være gravid er noe som er flott. Noe en går og koser seg med og som en trives med. En skal tross alt brødfø denne parasitten i 9mnd, så hvorfor skal det ikek være litt trivelig? Du ødelegger mitt syn på det å være gravid. Ikke gjør det! La meg heller få oppleve all dritten selv, hvis det skulle vise seg at jeg på et eller annet tidspunkt valgte å gro frem en person inni meg.
Så, det var altså dagens eder og galle fra min side. Smurt utover hele blogen min, til din nytelse. Og som sagt. Nei, jeg liker deg ikke noe mindre fordi du er gravid. Jeg er bare lei av at uansett hvor jeg snur meg så er det noen som viser meg et skriftlig bilde av hvordan farge det var på oppkastet denne morgenen.
ikke her
lydspor: You Talk Way Too Much - Cloroform
5 kommentarer:
Hihihi, knallbra. :D
Mamman min mente at man ikke bør lese noe om det å være gravid. Ingen bøker, ingen fortellinger. Ikke om fødsel eller barneoppdragelse heller. Fordi det er så naturlig at man bør ikke tenke over det, spekulere, og bli skremt. For det som skjer, det skjer uansett, så det er da ikke noe poeng å bli skremt unødig?
Så det er greit å ha venner å betro seg til når det er noe som er viktig i ditt liv - men når det er noe som er viktig for vennene dine så er det ikke så viktig å ha ørene åpne?
Nå ar det vært mange innlegg i det siste, I like! :D Du inspirerer meg.
For å kommentere gravidsaken - så er jeg helt enig. Spy kan jeg gjøre på egenhånd hvis jeg er interessert i å se og kjenne på den følelsen!
Og når graviditeten er over er det avkommets oppkast, snørr og antall dobesøk man skal få smørt utover.
Legg inn en kommentar