Fra boller til buritos

Det er som om hodet bare er fullt av en tykk tåke. Det er vanskelig å vite hva du tenker på og om du tenker i det hele tatt. Du tar det for gitt at du vet godt nok fra før hvordan en skal gjøre de dagligdagse gjøremål, så du slipper å fortelle deg selv hvordan du skal gjøre ting. Det ender med at du ikke klarer å låse opp døra og prøver en stund uten å skjønne at du vrir nøkkelen feil vei. Du ser et rødt lys lenge før du kommer frem til det, men kobler ikke at rødt betyr stopp og får krampe innvendig idet du finner ut at du har sust forbi uten å i det hele tatt tenke på å bremse. Jobbdagen blir uendelig, og klokka later til å ha stoppet. Du glemmer å spise og skjønner ikke hvorfor du er så kvalm. Så tenker du ikke så mye mer over det. Hele tiden ser du deg selv ovenifra. Du har stukket av fra både kroppen og tankene. Du er feig, rett og slett. Du bare finnes. Du klarer ikke få ordene ut av hodet. De sitter fast. Og det er det eneste du vet at er sant. Alt annet bare er der. Så går du bare å venter. Venter på at det skal skje. Du har ikke noe håp om noe som helst annet. Gruer deg ikke, du vet hva som kommer. Alt det vanlige kommer like ventet som bær på sensommeren. Du lurer på hvor du skal flytte. Hvem som skal bli de nye vennene dine. Hva slags jobb du skal få. Du ser for deg mange år med en tykk tåke og en krppp på autopilot. Og tenker at det er kanskje ikke så ille å bare gjøre og ikke føle. Kroppen er en eneste stor floke. Og det å være alene og slappe av har ikke samme verdien lenger. Du har ikke vært den du skulle ønske du var. Du har ikke turt gjøre noe i frykt for at det er feil. Du har ikke spurt de riktige spørsmålene og du har holdt igjen alt. Har ikke turt å gjøre det du ville fordi du ikke visste om det ville bli mottatt med glede eller avsky. Men ærlig har du vært, hele tiden. Alt fordi du ikke ville gjøre noe skade. Så viser det seg at skade er det eneste du har gjort.

- Jeg liker ikke den personen du får meg til å være enkelte ganger.

Og jeg er stygg med briller.

Definitivt flinkest til å danse av alle jeg kjenner

ikke her

på noen måte

lydspor: Possibly Maybe - Björk