søndag 13. februar 2011

Helg

 Jeg våkner. Ser på klokka. Den viser 07.02. Om litt over en time ringer vekkerklokka, for at jeg skal ha god tid til å slumre og komme meg før jeg er nødt for å stå opp og dra på jobb. Det er lørdag. Jeg sovner ikke igjen. - Hei, jeg kommer for å legge meg, jeg. Han med den barnslige entusiasmen står og ser på meg akkurat som han har blitt oppdaga med hånda i kakeboksen. - Og jeg for å stå opp. Han sniker seg under den store dobbeldyna mi. Før jeg i det hele tatt rekker å trekke pusten for å spørre er han like bevisstløs som noen på vei inn på operasjonsstua for å fjerne blindtarmen. Det er tydelig at han har hatt det trivelig. Vekkerklokka ringer for femte gang. Jeg sitter på sengekanten. Lenge. Jeg sniker bamsen under armen hans. Sier hadet, uten noe som i det hele tatt kan minne om noe som viser at han hørte meg. Jeg kommer meg avgårde på jobb, vel vitende om at når jeg kommer hjem kan jeg legge meg igjen. Og ikke sove middagshvil før middag alene. Jeg smiler hele arbeidsdagen. Vi spiser frokost kl halv 8 på kvelden, og trives.
Jeg våkner. Ser på klokka. Den viser et tidspunkt som ikke er tidlig, men heller ikke veldig langt ut på dagen. Det er søndag. Jeg lukter litt på puta. Leser litt på facebook. Ingenting spennende. Jeg snur meg rundt og sover litt til. Litt senere tar jeg meg sammen og kommuniserer med omverdenen. Får fiksa sosialt samvær til kvelden. SløvSøndag™ er et faktum.






ikke her
lydspor: Skredder - Kråkesølv