Alene, eller?

Snart drar hun, og da kan du få meg, helt for deg selv. Hun kom jo ubedt, så jeg får ikke dårlig samvittighet om å be henne dra. Om hun drar når jeg ber henne derimot, det er jeg mer usikker på. Men hun drar snart. Så ikke vær redd. Da ska du få meg helt for deg selv igjen. Det er bare å spørre pent, så skal du se at alt ordner seg. Jeg er ikke så veldig streng. Vi skal alltids få til en ordning. Bare ikke snu deg vekk fra dekket bord. Ikke snakk deg bort. Ikke spør om jeg vil være med, og dra med noen andre før jeg i det hele tatt har fått med meg at du spurte. Og om du er usikker, så spør. Jeg lover å svare ærlig etter beste evne. Jeg er ganske kundevennlig. Bare stol på meg.

Jeg klarer meg stort sett. Alene altså. Jeg er veldig flink egentlig. Jeg har øvd lenge. Øvelse gjør mester. Og det er deijli å være alene. Å gjøre ting som man ikke kan gjøre med andre. Klart du kan gjøre det med andre, men det blir ikke det samme. Og man trenger vel å være litt alene og. Hvordan skal man ellers bli kjent med seg selv? Hvordan skal man ellers vite hva man føler. Alikevel får jeg nesten litt dårlig samvittighet. For at jeg ikke er sosial og er sammen med venner, fordi jeg ellers ikke rekker det.

Så er det noen da. Som er nærmere enn andre. Så at det nesten føles rart når de ikke er der. De er kanskje ikke enig med deg i det. Og de skjønner som regel ikke hva du mener. Men det er deijli at de er så nærme. At du nesten klarer å være alene, selvom du er sammen med dem. De skjønner det ikke, men det er ikke alltid det gjør noe.


ikke her
lydspor: Lyden Av Ingenting - Stillheten