Plutselig borte

Det er fælt. Fælt hvordan det må forferdelige ting til for at man skal åpne øynene og se hva som skinner en rett i ansiktet. For at en skal se forbi det at man er sur og grinete for at man har glemt å kjøpe sjampo, igjen, så må det til noe fælt som setter alt i perspektiv. For å se hvor bra du faktisk har det. Og det er så urettferdig. Så fryktelig urettferdig. Og man føler seg så skyldig. Skyldig for alt det man ikke gjorde. For alt det man tenkte på å gjøre, men som man utsatte til i morgen. Man tenker ikke på at det er ikke sikkert at det er noe i morgen. Plutselig forsvinner morgendagen, og alle planene du la er verdiløse og ubrukelige. Og du tenker at "jammen, jeg skulle jo..", og du vet at uansett hvor mange ganger du sier det så går det ikke. For i morgen er borte, og kommer aldri til å komme. Det har blitt satt punktum. Et ufrivillig punktum.

Hvorfor dør folk? Hvorfor skjer det sånne helt forferdelig urettferdige ting, som bare river fantastiske mennesker bort fra livet på den måten? Folk som på ingen måte har fortjent det. Som bare var ute for å ha det morsomt sammen med vennene sine. Det finnes ikke noe svar på det. Uansett hvor mye man leter så finner man ikke noe svar, for det er ikke noe svar å finne. Man sitter bare igjen med en følelse av hjelpesløshet og håpløshet. Jeg klarer ikke en gang finne de riktige ordene.

Det får iallefall meg til å tenke meg litt ekstra om. Føler jeg skylder å sette pris på det jeg har, når jeg har det. Ikke glemme å fortelle folk at jeg er glad i de og gjøre det jeg tenker på når jeg tenker på det. Ikke utsette det til i morgen. Ikke bare tenke komplimentene, men si de når de dukker opp i hodet. Jeg håper at alle rundt meg vet hvor herlige de er, og at de setter pris på de små tingene også. De tingene som man kanskje glemmer å legge merke til i den vanlige hverdagen, men som faktisk er grunnen til at du går på jobben om morgenen med et smil om munnen. Og hvis du ikke gjør det, prøv å finn noe som gjør det. For jeg er sikker på at det er minst ti ting som skjer før du går ut døra om morgenen som du setter stor pris på. Legg merke til de, sett pris på de. For realiteten er jo faktisk at du ikke vet om morgendagen kommer.

Hvil i fred. Jeg er utrolig glad for at jeg ble kjent med deg og for de fine minnene jeg har med deg. Jeg håper du er på den båten nå.


ikke her
lydspor: Time - Susanna and the magical orchestra