Senga mi er enorm om dagen. Virkelig svær. Og jeg ligger brått både på langs og på tvers, i sstjerneform og diagonalt. Den har da aldri vært så stor før? Men nå er den altså det da. Huset på andre siden av veien blir aldri ferdig. Ser ikke ut som de har utretta noe på en god stund. Jeg håper virkelig den butikken er oppe og går snart. Jeg sulter foran brødboksen enda, omstillinge er visst ikke helt min greie.
Folk spør gjerne hverandre om hvordan en har det, hvordan det går og har du det bra. Jeg er egentlig litt lei av det, med mindre det bare er den vanlige overfladiske "hei, hvordan går det?" som bare er en lang hilsen, ikke en virkelig interesse i hvordan det faktisk går. Det er veldig koselig å bli satt pris på og vite at folk bryr seg, ikke misforstå. Man har det jo litt kjedelig fra tid til annen, aller som en, men jeg har merka at det har egentlig bare gjort det værre for min del. De gangene jeg har hatt det ukult har jeg bare følt meg mer skrøpelig og kanskje litt teit hver gang noen har spurt meg om det, og virkelig ment det. Tror heller jeg vil at folk bare skal late som alt er bra.
3 kommentarer:
Ganske ofte spør jeg folk om hvordan de har det, og får det sedvanlige "bare bra"-svaret tilbake. Hvis jeg mistenker at de ikke har det bare bra spør jeg "Men, hvordan har du det egentlig da?" Da får man ofte et langt bedre snar.
Fin blogg forresten - åpen, ærlig, og viser at livet ikke er så rosenrødt som folk flest prøver å fremstille det.
takk. Ærlighet varer lengst var det noen som sa :) Dog er jo livet roserødt både titt og ofte, spør du meg ;)
sengen min er også svæær. og den vokser
Legg inn en kommentar