Fremover

De bråker fremdeles utenfor vinduet mitt, har dog blitt relativt vant med det nå. Hører det bare hvis jeg hører etter, eller hvis det plutselig blir stille. Vi feiret her forleden dag. Det var mange mennesker. Ikke så mange som jeg hadde sett før, men noen gode gamle. De var trivelige, og jeg laget mat til de. Det var tydelig at de likte det, for det var ingenting igjen av den dagen etter. Vi smilte, prata og artiga oss hele natten, jeg kan ærlig talt ikke huske når jeg la meg, men det var før de siste stavra seg ut døra. Dagene fremover virker nye, men også ganske velkjente. Dette er ikke noe nytt fenomen, og jeg har gått igjennom det mange ganger før. Lurte på om jeg kanskje skal gjøre noe anderledes denne gangen, men jeg synes å huske at jeg har tenkt akkurat det samme før. De har stengt av tilførselen til meg. Det er visst en stund siden, men jeg har ikke merket det før nå. En sa til meg at han trodde jeg hadde en hel garderobe som var lilla, og en farge til som jeg ikke hukser nå. Det var da jeg merket at det ikke var der lengre, men det var veldig hyggelig sagt av han, og jeg smilte og sa takk.

Månen er i ne nå. Den var helt full her om dagen. Den minner meg om kvite russere, og jeg skal ta bilde av den når den er på sitt smaleste. Den er ganske forutsigbar. Det er nok enkelt for den å vite hva den skal i morgen.

Jeg skal ut på reise. Den er ikke spesielt lang, og skjer på natten. Det liker jeg. Først skal jeg være sammen med likesinnede. Om det sier mer om meg enn om den likesinnede, og om det er noe bra for noen av oss er det ingen som vet. Det er kanskej like greit.




ikke her

lydspor: Tea With Cinnamon - Katzenjammer