Tikk takk tikk takk

Hjelp! Ukene forsvinner fortere enn snøfnugg på en varm sommerdag. Var det ikke bare i går det var minst 6 uker til fristen? Nå nærmer den seg med stormskritt, og nervene mine spenner seg bare mer og mer. Magen knyter seg hver gang jeg tenker på det og kreativiteten min truer med å ikke eksistere. Da må man gå kraftig til verks, så jeg har nå fikset meg en caféavtale og påfølgende studiotimer. Og slikt liker man. Dog, inntil dette faktisk har skjedd vil nok nervene ikke forandre tilstand, og det er mulig dette vil vare helt til man evt får en telefon. Noe jeg får enda mer vondt i magen av å tenke på. Du skal ikke se bortifra at det er flere ting som spiller inn på magefølelsen min om dagen og. Det er spennende, skummelt, frustrerende, deijli og rart på en gang.

Rota igjennom gamle bilder som jeg hadde klart å ta vare på på andre steder enn min stjelte datamaskin. Og jeg har så vakre mennesker i livet mitt :)