Venner. Jeg liker de. De er flotte å ha. De kan danse rart med deg, gi deg klemmer, fortelle deg når du gjør teite ting, drikke øl med deg, være trist med deg, forstå deg. Du kan være forbanna på de, og man kan krangle så busta fyker. De er litt som søsken, for man blir alltid venner igjen. Og jeg mista ikke vennen min, selvom det føltes sånn. Vi måtte bare prate med hverandre. Vite hva hverandre mente, hva den andre tenkte. Og det er helt herlig. Man kan få så mange råd og vink som bare det, men når det kommer til stykke er man faktisk bare nødt å prate med hverandre. Det er så godt å kunne være såpass sårbar ovenfor en person uten å være redd for at vedkommende skal utnytte det, det er deijli. Det er vennskap.
Takk for praten. Det var nødvendig, og fint.
ikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar