Peaceful

Etter en lang lat dag, setter jeg meg ned foran dataen for å tøyse. Lat fordi jeg sto opp altfor sent, og gikk tilbake i dusjen igjen isteden for å svømme. Hørt på makan?

Jeg sjekker mailen min som vanlig. Mye av det vanlige. Forespørsler, spørsmål om hvor ting ligger og litt diverse. Så blandt alt det vanlige og forventede lå det en skatt. Jeg hadde glemt en blogadresse og hadde sendt en mail for å få den på nytt, må lese blog når hun er så milevisenormtlangt unna. Sendte med noen spørsmål om hvordan ting var, om mørketiden var rar og om julegaven hadde kommet godt med. Forventa ikke stort tilbake, hun er jo opptatt med alt det fine der oppe, tenkte jeg. Der tok jeg feil. Verdens koseligste svarmail hadde dumpet ned i innboksen min. Med masse herlige ord om hvor flott det var og om tran og fisk og snart snakker du nordnorsk! At julegaven snart var utslitt og at jeg håper du kommer på besøk, men ikke noe press. Jeg ble helt overvelda. Bylarm og februar og tenker på deg. Mailen var lang og ordene var fine. Misunnelsen steg i takt med savnet. Det høres ut som du har det helt perfekt der oppe, du er så utrolig heldig. En bedre avslutning på dagen skal man lete lenge etter. Jeg lover og ikke gro fast, og håper jeg snart får surra meg oppover.

Jeg tenker på deg også.



ikke her