Action

Jeg føler virkelig at livet mitt er givende og actionfylt. Med innslag som "hei" "pose?" "xx.xx kroner da" "takk skal du ha" "vær så god", og det var vel i grunn det. Repeter det et par hundre ganger, så har du hverdagen min.

Jeg er sliten, fjern og syk. Da blir man glad når man plutselig finner seg selv på et fint sted man er glad i. Og det gjør ingenting at det ikke er sitt eget, det ligger der like godt. Og det er like fint. Jeg gikk en annen vei denne gangen her, tror jeg iallefall. Min egen vei. Ville gå dypt inn i skogen, kanskje gå meg litt vill så jeg måtte bruke lang tid på å komme meg ut. Et par gikk forbi meg, en annen jogga forbi meg. Det var lyst ute, men siden det var så tett skog var det så dunkelt fint lys der. Jeg var helt alene. I skogen. Men jeg kom til havet, selvom jeg ikke ville dit. Uendelig med sjø, så langt man kunne se. Jeg hadde jo ingen båt, ellers skulle jeg rodd langt. Alene. Vet ikke hvorfor jeg dro dit, tenkte at jeg kanskje ikke burde gjort det, men jeg synes det er fint der. Det var fine trær der, tynne stammer, tykke stammer. Fikk sett på ting skikkelig denne gangen. Så etter blomster jeg kunne plukke for å ha på bordet, men fant ingen. Glemte litt etterhvert å lete. Gikk bort fra vannet, inn i mørket igjen. Kom inn på feil vei. Måtte snu, kunne ikke gå der. Kanskje jeg aldri skulle dratt. Må huske å ta med meg skikkelig kamera neste gang. Og et tomt hode.