En sang på radioen. En jente plutselig et helt annet sted. Det er rart hvordan det går seg til. Orange, endelig oppholds, verdens herligste sang, armer rundt seg. Så utrolig mange minner, og alle gode. Alle knytta til kun en sang, som har fulgt deg så lenge og som du ikke forstår hvor mye betyr før du en vilkårlig dag, atter en gang, hører sangen på radioen.
Husker plutselig mye rart som du hadde helt glemt. Hvordan du tenkte da du bare var 16-17. Hva som var viktig, hva du brydde deg om. Hvordan du trodde ting skulle bli, hvordan du ville ting skulle bli. Rart. Ting er ikke helt som man tror når man er 16 og bruker skoletimene til å printe ut gitartabs til kameraten sin. Bekymringene dine er om kameraten din kan få kjøpt øl til deg og om mamma lar deg få "sove over" hos venninna di fordi dere skal ha "jentekveld".
Enda rarere er det at man ikke føler seg noe eldre, selvom det faktisk har gått 6 år siden da. Du bekymrer deg riktig nok ikke over å få kjøpt hverken øl eller sprit, mer om du har penger nok til å ta deg råd. Å få lov av mamma er heller ingen bekymring, du ringer henne gjerne dagen etter for å få klapp og stryk over telefon fordi formen er langt under ditt aksepterte nivå.
Sol, park, venninne som flytter for godt! Ut med seg.
ikke her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar