Lykke

Det er helt utrolig hvor godt de kjenner deg. Hvordan de vet hvert ditt trekk, hver din reaksjon. De kan lese tankene dine, og vet akkurat hva de skal gjøre for å få deg glad. Og du blir like overrasket hver gang, men herlighet hvor trygt og godt det er. De kjenner deg bedre enn noen andre i hele verden, man slipper å bekymre seg for noenting. De husker ting du har glemt, hva skulle man gjort uten?
Og den trygghetsfølelsen, den er helt fantastisk.

Det er synd det tar så lang tid å skjønne, så lang tid å se det og å sette pris på det på den riktige måten. Du skulle ønske du hadde nok penger i verden til å kjøpe månen til dem, eller til å gi dem iallefall en tur dit. Det man ikke tenker over, fordi man kanskje ikke helt skjønner det, er at de har alt de trenger så lenge de har deg. Så lenge de ser gleden i øynene dine og at du har det bra der du er. Og uansett om de kjefter eller du synes de er urettmessige mot deg, så er sannheten at de gjør alt for deg. Ikke glem det! Og for å være helt ærlig, at jeg gjør alt for dem og.

Jeg har verdens beste, og verdens sykeste. Og det er helt utrolig hvor mye følelser de klarer å sette i sving hos meg. De får meg til å gråte og til å skjelve av glede, jeg klarer ikke kjenne meg selv igjen. Det er godt. Jeg er helt meg selv, tilogmed den delen jeg egentlig ikke kjenner.

Bamsen min er tilbake. Jeg glemte den på hytta etter nyttårsaften, og verden herligste jul. Nå er den her, og den lukter godt. Jeg har savnet den uten å vite det, men jeg har hatt en fantastisk erstatning. Så jeg skal absolutt ikke klage. Jeg har flunkende nytt sengetøy og ryddig rom (noe jeg ikke har hatt siden jeg flytta inn i august). Matskapet mitt er så og si fylt til randen og det står et usedvanlig fabelaktig D80 og gliser til meg på det ryddige gulvet mitt.

Verdens beste! Ingen over, ingen ved siden. Enkelt og greit.



ikke her